Norges Bank hevet torsdag styringsrenta for sjette gang i år. Vi har nå det høyeste rentenivået på 13 år, og det er neppe slutt med dette.

For svært mange gjør dette en trang økonomi enda vanskeligere å takle.

Verst er dette for de som er ferske både i boligmarkedet og arbeidslivet. De har gjerne strukket seg langt for å få sin første bolig, samtidig som de står nederst på lønnsstigen.

For sentralbanker verden over handler nesten alt nå om å få kontroll med inflasjonen. Den er fortsatt solid over 2-prosentmålet både i Norge og hos andre som styrer etter dette.

Både europeiske sentralbanker og USAs sentralbank, Federal Reserve (FED), har gjort det klart at dette er høyeste prioritet.

Effekten av høyere rente skal dryppe ned i økonomien, slik at vi som forbrukere og næringslivet demper forbruket. Da vil etterspørselen etter varer og tjenester bli mindre, presset i økonomien avta og prisene synke.

Alle med vanlige lønnsinntekter har fått mindre å rutte med det siste året. Høy prisvekst, høye energipriser og stigende rente har gjort at vi må passe litt mer på hva vi bruker pengene våre på.

Det klarer det store flertall greit, selv om det kan være både irriterende og krevende å tilpasse seg en ny virkelighet, nye rutiner og nye vaner i løpet av bare få måneder.

Likevel er det til å holde ut, særlig om vi kan se en ende på det.

Mye tyder på at vi kan det nå. Norges Bank mener at aktiviteten i økonomien ser ut til å falle litt raskere enn banken la til grunn tidligere i høst. Svekkelsen i boligmarkedet er også sterkere enn ventet.

I flere land ser vi det samme.

Inflasjonstallene faller, rentehoppene blir mindre og i prognosene for den videre rentebanen ser vi en utflating. Selv om prognosene fortsatt er svært usikre og tallene spriker fra land til land, er det tegn til lysning.

Økonomiske goder og muskler er imidlertid ikke likelig fordelt. Det som for noen kan være en nesten ikke merkbar innstramming, kan for andre være en billett til inkassobyrået og langvarig økonomisk uføre.

De med høy gjeld merker rentehoppene mest. De med lav inntekt merker stigende priser mest. Kombinasjonen er verre. Aller verst har de det som står utenfor – eller faller utenfor, arbeidslivet.

Det er disse gruppene den økonomiske politikken og ulike former for krisestøtte bør settes inn på å hjelpe.

Alle tiltak som settes inn for å hjelpe de som godt kan klare å stramme inn livreima et lite hakk, bidrar til å forlenge perioden med høy rente og høy inflasjon.