Partilederdebatten i Arendal torsdag kveld fikk fram noen viktige avklaringer i debatten om strøm. Den viste at det er bred politisk enighet på Stortinget om å beholde dagens markedsbaserte system for kjøp og salg av kraft. En ordning som også innebærer at vi skal utveksle strøm både mellom de nordiske landene og EU.

På ytterkantene står Frp og Rødt og konkurrerer om hvem som vil innføre den laveste maksprisen. Men de er langt unna noe flertall.

Debatten viste også at Senterpartiet langt på veg har forlatt sitt syn på et nasjonalt kraftmarked. Partileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum kom med klare advarsler mot å gjøre det han karakteriserte som eksperiment i forhold til dagens kraftregime.

Det er nye signaler fra Senterpartiet.

Hva regjeringens budsjettpartner SV til slutt faller ned på virker for øyeblikket uklart. De lukter også på en maksprisordning, men har også lansert en to-pris ordning som de er ganske alene om.

Det vi nå ser avtegne seg er at et flertall bestående av Ap, Senterpartiet, Høyre, Venstre og MDG støtter det markedsbaserte systemet for omsetting av kraft som vi har hatt de siste 30 årene.

Dermed kan statsminister Jonas Gahr Støre konstatere at han har et bredt flertall på Stortinget bak seg i sitt syn på hvordan prisen på strøm skal fastsettes.

At regjeringens støttespillere befinner seg til høyre for Ap kan nok gi Støre noen utfordringer både internt i Ap og LO.

Vi mener dette er en viktig avklaring både ut fra vår forsyningssikkerhet og for å sikre at vi får på plass produksjon av mer fornybar kraft.

Det hadde ikke vært ansvarlig at vi i en krisetid hadde startet med å teste ut uprøvde modeller for omsetting av kraft.

Det overskuddet vi har i dag vil etter alt å dømme være borte om noen år. Bare i vår region er det flere store industriprosjekt for produksjon av hydrogen og landbasert lakseoppdrett på gang. Virksomheter som kjennetegnes med at de trenger mye ny fornybar kraft.

Så må husholdningene, og sannsynligvis deler av næringslivet, kompenseres for de voldsomme kraftprisene vi nå ser særlig i Sør-Norge. Strømstøtten i år vil bli på rundt 41 milliarder kroner, viser nye beregninger. Det er ikke et ubetydelig tall.

Denne støtten vil fortsette gjennom hele neste år, men folk må likevel være forberedt på at strømregningene i årene som kommer vil bli betydelig høyere enn hva vi er vant til.

Men det er ikke som følge av at det er de frie markedskreftene som herjer i kraftmarkedet.

Jonas Gahr Støre har et viktig poeng når han peker på Russlands president Vladimir Putin er den som herjer i Europa, og som gjennom sin angrepskrig på Ukraina er en avgjørende årsak til energikrisen vi nå opplever.

Det er en side av saken vi ikke må glemme i den oppheta strømdebatten vi nå står i.