I dag er det to år siden Erna Solberg (H) kunngjorde de mest inngripende tiltakene i fredstid. Mange smittes fortsatt av korona, men vi har vunnet tilbake en mer normal hverdag.

Det viktigste spørsmålet vi bør stille oss nå, er hvilken kunnskap vi har vunnet.

Og ikke minst: Hvordan skal vi bruke denne kunnskapen.

For vi var for dårlig forberedt på at en pandemi kunne ramme oss. Dette til tross for at det var ett av de mest sannsynlige scenariene for en stor krise.

Krisetiltakene ble deretter.

Dette preget både økonomiske ordninger og smittevern-tiltak. Men fasiten ble likevel at Norge fikk få innlagte på sjukehus, færre dødsfall og mindre økonomisk tilbakeslag enn land vi normalt sammenligner oss med.

I tillegg til strenge smitteverntiltak er spredt bosetning, høy tillit og en solid økonomisk ryggrad viktige årsaker til det. Myndighetene kunne stille opp med solide krisepakker.

Og Norge var blant de rike landene som stod først i vaksinasjonskøa.

Tidlig og høy vaksinasjonsdekning en viktig årsak til at vi nå kan leve som normalt med høy smitte blant oss, i tillegg til at det er en mildere virusvariant som nå dominerer.

Krisa har også avdekket svake ledd i beredskapen og sårbarheter i samfunnet. Enkelte grupper og bransjer har båret en mye tyngre bør enn andre i disse to årene.

Sårbare grupper av barn og unge, studenter, folk med psykiske lidelser, utenlandsfødte og de som mistet jobben ble ekstra hardt rammet.

Så har vi de som har stått midt i pandemiens sentrum for å hjelpe andre: Som leger, sykepleiere og lærere.

Reiselivet, serveringsbransjen, kultur- og idrett og deler av transportbransjen har også slitt ekstra hardt. Så har vi de som har stått midt i pandemiens sentrum for å hjelpe andre: Som leger, sykepleiere og lærere.

Nettopp presset på helsevesenet har gjort smitteverntiltakene mer inngripende og belastende enn de måtte ha vært. Ikke minst gjelder dette manglende intensivkapasitet.

Ikke fullt så synlig, men likevel alvorlig, er konsekvensen av de mange små stillingsbrøkene i eldreomsorgen. Det førte til at smittefaren ble ekstra høy mot den gruppen som var mest sårbar for koronasmitte.

Slike svake punkt i helsevesenet må styrkes.

Koronakommisjonen har evaluert myndighetenes håndtering av pandemien. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har også varslet en videre, ekstern gransking for tiden etter regjeringsskiftet.

Slike granskinger er viktige.

Vi trenger en videre helhetlig tilnærming, kunnskap og verktøy for å håndter en slik krise bedre neste gang.

Den jobben må starte nå.

For «neste gang» kommer alltid før enn vi tror.