Vakthold og beredskap rundt samfunnskritisk infrastruktur er styrket etter sprengningene av Nord Stream-ledningene i Østersjøen. Vi bør forberede oss på at det blir langvarig.

Fram til nå har vi i altfor stor grad stolt på at det utenkelige ikke kunne skje.

Krigen i Ukraina har økt risikoen.

Ennå er det ikke dokumentert hva eller hvem som sprengte de to gassrørledningene nær Bornholm. Svært mye peker imidlertid mot sabotasje knyttet til krigen i Ukraina.

Derfor settes Heimevernet nå inn for å bistå politi med vakthold ved norske landanlegg for olje- og gass, blant annet ved Nyhamna på Aukra. Politiet har også hevet beredskapen ved oljeinstallasjoner i norsk sektor, og Sjøforsvaret har trappet opp patruljeringen.

Fredag bekreftet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at franske, tyske og britiske fartøyer vil bidra.

Ennå er det ingen kjente, konkrete trusler mot norske oljeinstallasjoner eller annen samfunnskritisk infrastruktur. Den antatte sabotasjen mot Nord Stream-ledningene forteller imidlertid at faren har rykket nærmere.

Derfor er det all grunn til å ta tidligere advarsler om manglende sikkerhet med større alvor. Riksrevisjonen har flere ganger påpekt svakheter. Selv om noe er gjort de siste årene, gjenstår mye.

Krigen i Ukraina øker alvoret.

Fram til 2011 hadde vi ikke hatt alvorlige angrep på norsk jord etter andre verdenskrig. Dette har lenge påvirket måten vi har tenkt sikkerhet og sikring av vitale interesser og infrastruktur. Vi hadde vært for naive.

Terrorangrepet mot regjeringskvartalet og på Utøya ga en oppvåkning.

Terrorangrepet mot Statoils gassanlegg i In Almenas i Algerie i 2013 satte også fokus på sårbarheten ved landanlegg for olje og gass.

Ennå er likevel norsk beredskap preget av fortidens naivitet.

Ett eksempel er hvordan vi har vært passive vitner til det som framstår som russisk kartlegging av nettet av gassrørledninger av blant annet såkalte «forskningsfartøy» over flere år.

Nå er ikke ekstremistiske terrorister lenger den eneste synlige trusselen mot oss. Krigen i Ukraina har vist oss dagens russiske regimes sanne ansikt. Trusselen er alvorlig skjerpet.

I Danmark ble analysen «Dansk sikkerhed og forsvar frem mod 2035» lagt fram mandag. Her heter det at «et nytt jernteppe er i ferd med å senke seg over Europa». Det er dystre ord.

De forteller at vi står foran en lang periode med økt spenning.

Vi må erkjenne at dette kan gjøre både fysisk og digital samfunnskritisk infrastruktur til mål i en hybrid krigføring. Heimevernet og Sjøforsvarets patruljer ved norske olje- og gassanlegg er viktige akuttiltak.

I møte med en varig endring i den sikkerhetspolitiske situasjonen må det helt andre grep til.

Vi kan ikke tillate oss å være naive en gang til.