Regjeringen trosset motbøren og motforestillingene, og utnevnte tidligere Ap-leder Jens Stoltenberg til ny sentralbanksjef. Uventet var det ikke.

Oppvasken som nå venter er heller ingen overraskelse.

Stoltenbergs kandidatur og prosessene fram til nå har vært under sterk kritikk, også fra et flertall av partiene på Stortinget. Også i fagmiljøene har det vært mange kritiske røster.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mister neppe nattesøvnen av at utnevnelsen trolig havner i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

At «noen har snakket sammen» er dessverre ikke det som skiller denne utnevnelsen fra andre partipolitiske utnevnelser, uavhengig av stilling eller parti.

Akkurat de formelle habilitetsreglene i prosessen er også såpass enkle å ha oversikt over, at alle med litt politisk erfaring og gangsynet i behold klarer å unngå snubletrådene.

Derfor er det ikke i det formelle fram til fredagens utnevnelse det største problemet ligger. Det er heller ikke tvil om at Jens Stoltenberg har kunnskap og kompetanse som vil ha stor verdi i jobben, selv om det ikke er masteren i sosialøkonomi som imponerer.

Erfaringen han har med seg fra et helt liv i sentrale politiske posisjoner, som partileder, statsråd, statsminister og generalsekretær i Nato, er derimot unik.

En slik bred samfunnsforståelse og erfaring er en styrke, særlig i forvaltningen av oljefondet.

På samme tid er dette også den viktigste innvendingen, også det uavhengig av partitilhørighet. For Norges Bank er ikke et hvilket som helst forvaltningsorgan.

I Sentralbankloven er det gjort mye for å bygge tette skott mot partipolitikken.

Regjeringen har en svært begrenset instruksjonsrett. I forarbeidene til loven vi har nå, var det også vurdert å skrote den. Det er kun Kongen i statsråd som kan instruere banken i pengepolitikken, og også der er terskelen lagt høyt.

Når så mye er gjort for å skille partipolitikk og sentralbanken med alle mulige slags formelle hengelås, er det uheldig at bakdøra åpnes på vidt gap. Stoltenberg har vært sentral i å utforme Aps økonomiske politikk og har fortsatt tette personlige og politiske nettverk.

Det er ingen grunn til å tvile på viljen til å ivareta slike integritetskonflikter, ei heller at han har erfaring med det, slik han understreket på pressekonferansen fredag.

Likevel er det naivt å tro at tilliten til Norges Banks uavhengighet forblir upåvirket av dette valget.