I høst sendte styret i Aalesund Historielag et brev til Fellesnemnda for nye Ålesund kommune med oppfordring til å beholde bokmål og byvåpen i Ålesund som sentrale elementer av byens identitet.
Da Fellesnemnda ikke interesserte seg for innspillet publiserte vi en kronikk i Sunnmørsposten 6.10. Aud Farstad kritiserte oss i en kronikk 12.10, og hun fikk et grundig svar 22.10.
Den 12.11 fortsatte Farstad sitt angrep på styret i historielaget, og hun lurer nå på hvem hun debatterer med. Da kronikkene er underskrevet med «styreleder» stiller selvfølgelig flertallet i styret seg bak innholdet.
På grunn av Farstads krasse og personlige tone har imidlertid undertegnede valgt å publisere dette innlegget som privatperson og ikke på vegne av styret i historielaget.
Demokratisk valgt
Både Aud Farstad og visse nettroll i kommentarfelt på smp.no fremlegger falske antydninger om at styret i Aalesund Historielag ikke holder seg til lagets vedtekter. På websiden www.aalesundhistorielag.org kan alle lese at «laget sitt formål er å vekke interesse og skape forståelse for Ålesunds historie samt å spre kunnskap om kulturarven vår og slå ring om kulturminne av alle slag».
Språket er en sentral bestanddel av byens historie og kulturarv. Styret i historielaget er altså helt på bølgelengde med formålsparagrafen.
I vedtektene står det videre at «laget sine gjøremål tas i vare av årsmøtet og styret». Styret er demokratisk valgt av årsmøtet, og har sitt mandat som utøvende myndighet fra sistnevnte.
Feilslutning
Farstad ønsket ifølge seg selv å utfordre og nyansere bildet historielaget ga av både språk og kultur i Ålesund, fordi dette mener hun å vite noe om. Jeg kan faktisk ikke se hva Farstad har å bidra med.
Igjen sporer hun av fra temaene vi tok opp. Det er jo innlysende at Farstad ikke vil innse at det eksisterer en bykultur i Ålesund. Eller hun evner ikke å sette seg inn i fakta.
Riktignok har grensene mellom sentrum og periferi i mange tiår stadig blitt mer og mer utvisket, men at Farstad later som om det aldri har vært kulturelle forskjeller mellom by og land er pinlig.
Hun og andre nynorskforkjempere bedriver det som grenser til historieforfalskning når de kjører fram unntak fra historien for å få folk til å tro at Ålesund egentlig skulle ha vært og fortsatt burde være en nynorskby. Ved å bruke noen av Aalesund Historielags arrangementer som kilde kommer Farstad til den konklusjon at «Ålesund ikkje har hatt ein immateriell kultur som var annleis enn den som dominerte på Sunnmøre».
Det er en feilslutning! Så langt har historielaget bare berørt en liten brøkdel av Ålesund bys historie.
Dominerende rolle
Farstad og andre målfolk kan konsultere historisk skriftlig materiale fra ålesundske foreninger, bedrifter og institusjoner. Da vil de se hvilken dominerende rolle riksmål/bokmål alltid har hatt her i byen.
Ålesundere flest har bestandig funnet det naturlig å normalisere dialekten i skriftlig form til riksmål/bokmål.
Det dreier seg her om gamle nedarvede sedvaner for hvordan man ordlegger seg, noe som er en viktig del av byens identitet.
«Kvifor ikkje sjå på nynorsken som ein ressurs for den nye kommunen?»
Gitt bort byen
At det tafatte bystyret i Ålesund har gitt bort byen til folk som utgjør en trussel mot bykulturarven er skandaløst, og det vil gi utslag i kommunevalget neste år. Farstad burde heller rette sin skarpe penn mot politikerne og deres medsammensvorne, som er ansvarlige for at unødvendige debatter om språk, byvåpen og bykultur har flammet opp. Istedenfor bagatelliserer hun problemene i den lite gjennomtenkte kommunesammenslåingen, som legger opp til å viske ut lokal identitet i både by og land.
Kritikk av nettopp Fellesnemnda var et viktig poeng i historielagstyrets første kronikk. Men Farstad er tydeligvis enig med maktmenneskene som bruker enorme pengesummer for å utradere byvåpenet og tvangsinnføre nynorsk i Ålesund mot flertallets vilje.
Jeg gir stor honnør til Aud Farstad for hennes store innsats som kulturminneverner, men den respektløse holdningen hun viser overfor bykulturen i Ålesund er skammelig. At Farstad angriper et samvittighetsfullt arbeidende historielag, som vil hegne om sitt lokale kulturmiljø, er i bunn og grunn ubegripelig.
Torgeir Melsæter
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.