Vi har nettopp vært gjennom et hatangrep mot homofile. En god venn kom helt fra Saudi-Arabia for å delta i den etter hvert internasjonalt kjente Oslo Pride. Den ble da avlyst på grunn av hatangrep. Min venn var bare noen centimeter fra å bli skutt. Han som kommer fra et land han kunne bli steinet eller hengt. Å sikre ytringsfriheten er fundamentalt viktig, for alle parter. Men det som ytres må også være redelig.
Aud Farstad påstår i et innlegg 26. juli at jeg er en løgner. Det gjaldt om Stonewall-opprøret i 1969. Vi homser har fått massiv kritikk fordi vi ikke anerkjente at det var transpersoner og dragartister som stod på barrikadene den gang. Men dette vet Aud Farstad alt om, hun kjenner jo en homse.
Kjærleik er ikkje alt
Fred Sargeant var en tilskuer og kommentator. Som riktignok tok initiativ til paraden i New York. Men Pride kom ordentlig i 1978, da bystyremedlem Harvey Milk ble drept på rådhuset i San Francisco.
Pride er vår dag og vi har feiret den siden 1972 i Oslo. Dagen har ikke noe med FRI å gjøre, bortsett fra at de er teknisk arrangør, noe politiet krever. Vi titusener av andre har ikke noe med FRI å gjøre.
Ytringsfriheten har ulike sider. Når fordømmelse og negative skriverier kommer til uttrykk, så kan en nøre oppunder hat og forakt. Det har vi sett i Oslo og i Orlando. Aud Farstad, la oss nå få være i fred og ikke nør oppunder hat.