På Moa er det ikke tilrettelagt for syklister, der det er kun noen få områder som har parkering for sykler ved side inngangene på Moa Vest, Øst og Sør.

Ved Ålesund sentrum, så har flere områder i byen tilrettelagt for lukeparkering for biler istedenfor sykler og fotgjengere. Ålesund sentrum ble jo bygget opp etter bybrannen for å ta til rette for fotgjengere. I Spjelkavik, så må barn og ungdom fra Moa/Furmyr krysse Spjelkavikvegen, en høy trafikkert veg, for å komme seg til skolen. Ved Borgundfjordvegen, så er det livsfarlig å krysse vegen for å komme seg til den nye kyststien, og leilighets- og industri kompleksene på sør siden av vegen.

Og Lerstadvegen har så tung trafikk at på rushtid er det en kunst å komme seg over vegen. Noen steder der har en ikke fotgjengerovergang til busslommer, og må gå 500 til 1000 meter omveg for å komme seg over vegen som fotgjenger.

Ålesund er ikke bygd for å klare at enhver familie skal kunne kjøpe seg en bil. Ålesund som en øy har også liten plass til å utvide for en større biltrafikk, der det er steder hvor bilistene kun ha to veger de kan velge mellom for å naviger seg til og fra ulike steder. Noen steder er det kun en veg som kobler sammen byen til andre ting.

Jeg mener det er på sin plass med å minske nødvendighetene for biler. Dette kan gjøres ved å øke tilgjengeligheten for dagligvareforretninger som er små og spredt utover deler av byen. Likeså mye er kontorlandskapet der vi kan desentralisere kontorene, slik at flere folk sprer seg. Økt busskapasitet og billigere enkeltbilletter er også en måte å tiltrekke seg folk på. Veger som Borgundfjordvegen og Lerstadvegen må fartsgrensen minskes og flere gangfelt lages, for å koble sammen folk.

Vi kan ta ideer fra byer som har gjort dette, og videreutvikle kollektivtilgjengeligheten til folk, for å minske avhengigheten av bil. Vi må legge til rette for at kollektiv, gange og sykkel blir det letteste og smarteste alternativet for mange flere.