Vi får stadig strengere statlige regler for å sikre reint drikkevann, og for å rense det vi slipper ut i havet. Det er veldig bra og helt på sin plass. Skal vi sikre framtidig gode levevilkår både på land og i sjøen, så må vi bygge gode og sikre løsninger for framtiden.

Vi har fått et kraftig pålegg fra staten gjennom Mattilsynet om å få på plass et reservevannanlegg og en mye bedre avløpsløsning. I dag går altfor stor del av avløpene våre ut i fjorden med for dårlig rensing eller ikke noe rensing i hele tatt. Dette må vi rydde opp i. Dette er en unnlatelsessynd over veldig mange år både når det gjelder økonomiske investeringer og en tanke om at dette er godt nok.

Derfor har vi kommet hit at investeringene blir veldig store og hoper seg opp. Dette er ikke noe enestående for Ålesund, men er noe de fleste byer sliter med i dag.

Finansministeren mener at kommunene bruker for mye penger på dette. I NRK advarer han mot økte vann og avløpsgebyrer, og oppfordrer til «å vise måtehold når nye prosjekter planlegges» og «gjøre ting billigst mulig» Dette er jo i seg selv gode råd til hvert et kommunalt byggeprosjekt, men en sjargong vi kjenner igjen fra kommunedelingssaka.

Når vi snakker om å sikre vann og avløp så fremstår finansministerens utspill relativt arrogant. Hva tror egentlig Vedum her? Tror han at kommunene investerer i gullbeslåtte vannrør og renseanlegg i marmor? Norske kommuner sløser ikke bort pengene på luksuriøse eller overflødige vann og avløpsprosjekter.

Vi har derimot et enormt etterslep som må fikses, kombinert med at staten truer med dagmulkt og byggestopp om vi ikke får på plass godkjente renseanlegg.

I fjor beregnet Norsk Vann at Kommune-Norge må investere 332 milliarder kroner de neste 20 årene for å ta unna etterslepet. «Konsekvensene av å ikke gjøre dette kan bli drastiske» står det i rapporten.

Vi snakker om kritisk infrastruktur og beredskap som staten ikke bevilger en krone til. Det blir ikke lettere av at vi har en ekstraordinær prisvekst på omtrent alle varer og tjenester.

Hvordan mener finansministeren at kommuner skal holde vann og avløpsgebyrene nede samtidig som de får krav om store investeringer i renseanlegg og reservevannanlegg?

Avgifter som rammer flatt kan med rette anklages for å ramme sosialt eller skjevt, men løsningen på denne floka kan ikke være å avlyse eller utsette investeringer i viktig infrastruktur.

Ingen blir glade for økte kommunale avgifter, men hvis alternativet er å oppleve tørre kraner eller forurenset og helseskadelig drikkevann, så er det ingen tvil om hva vi velger.

Dersom regjeringen er bekymret for nivået på kommunale avgifter og gebyrer, så bør de komme med bevilgninger, ikke krav og pekefingre.