Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen utviser ekstremt dårlig dømmekraft i hans reaksjon på Venstres nestleder Abid Rajas forslag om å legalisere cannabis. Men også ved hans påstander om at regjeringen Solbergs rusreform handlet om å avkriminalisere bruk av alle typer narkotika, selv for barn og ungdom (Sunnmørsposten 22. juli).
Ja til trygge unge, nei til hasj i butikk
En representant for et styringsparti som Arbeiderpartiet bør kunne bedre enn som så. Utspillet gir inntrykk av at Kjølmoen ikke kjenner til at den kriminelle lavalder er 15 år, men det er veldig typisk at de som ikke har gode argumenter i narkotikadebatten, velger å skyve barn og unge foran seg for å prøve å skape panikk.
Det stemmer heller ikke at Høyre la seg flate for Venstres «liberale ruspolitikk» da de satt i regjering og gikk inn for avkriminalisering. Derimot hadde Høyre, med daværende helseminister og nestleder Bent Høie i spissen, endret standpunkt på landsmøtet i 2016. Det var sånn Venstre og Høyre, sammen, fikk tyngden som skulle til for at regjeringen Solberg valgte å gå bort fra straffesporet.
I nåværende stortingsperiode har dessuten Høyre gått i spissen for en historisk bred konstellasjon med Rødt, SV, MDG og Venstre for en omkamp om rusreformen. De var altså ikke bundet av Venstre i regjering, men har et likeverdig engasjement for en mer human og kunnskapsbasert narkotikapolitikk.
Også i Arbeiderpartiet er et betydelig mindretall for avkriminalisering. Særlig i de største byene, som jo kjenner problemstillingen best. Ap har vært med på å utgjøre flertallet bak en rekke innstillinger og vedtak om lokale rusreformer.
Ønsket om avkriminalisering er basert på omfattende dokumentasjon på at straff, tvang og krenkelser likevel ikke forebygger rus, men skaper unødvendige belastninger som kan bidra til utvikling av alvorlige rusproblemer.
Vi har ikke like omfattende dokumentasjon på konsekvensene av lovliggjøring av rusmidler, men Kjølmoen anser forbudet mot cannabis som vellykket fordi «kun» en av fem ungdommer skal ha prøvd cannabis. Ifølge tall fra 2019 har 23 prosent av befolkningen oppgitt å ha brukt cannabis noen gang. Dette viser derimot at forbudet mot cannabis ikke fungerer som restriksjon.
23 prosent av befolkningen er virkelig ikke å anse som kriminelle.
Alternativet til forbud er politisk styrt regulering og Norge har lange tradisjoner for en restriktiv ruspolitikk. Legalisering vil innebære en styrt begrensning av antall utsalgssteder, åpningstider, mengdebegrensninger og ikke minst aldersgrenser.
Narkotikapolitikken handler i stor grad om hvordan vi som samfunn ivaretar mennesker i sårbare situasjoner. Og om å redusere risiko for en betydelig andel av befolkningen. Diskursen vekker lett følelser, derfor krever det litt ekstra av oss som deltar i den. Og derfor bør vi unngå spinnville påstander, forsøk på å skape panikk og påføring av urimelige merkelapper.