Under koronapandemien har rekordmange nordmenn blitt hundeeigarar, men vi har òg sett ein stor auke i omplassering av hundar.

Samtidig kjem kommunar med innstrammingar for bandtvang, og regjeringa la i april fram forslag til ny og streng hundelov.

Tal frå Norsk Kennel Klub (NKK) viser at det vart registrert nesten 30 prosent fleire rasehundar i 2021 enn i året før, og 2020 viste òg ein klar oppgang i talet på registrerte hundar.

Mange har stått lenge på venteliste for å få seg kvalp, og det er derfor grunn til å rekne med at talet på hundeeigarar vil auke også framover.

Fleire har uttrykt bekymring for at mange som får seg hund er uerfarne, og kanskje kjøper hund på impuls. Samtidig kan noko forsking kan tyde på at hunden har gjort koronatida lettare for folk som elles ville vore meir einsame, utan at det er mogleg å konkludere sikkert rundt dette.

Det er ikkje gitt at kommunen har sannsynleggjort at behovet for så utvida bandtvang er reelt

For den som skal lage lovar og reglar blir det derfor eit spørsmål om kven ein skal ta mest omsyn til. Alle som ønskjer seg hund på den eine sida? Hunden sjølv? Dyr på beite? Eller turfolk som er utrygge på hundar som ikkje går i band? Det er ei krevjande interesseavveging, som no ser ut til klart å gå i retning av å stramme inn overfor hundeeigarar.

Ålesund kommune har hatt på høyring eit strengt forslag om innstramming i bandtvang på hundar, som skal gjelde både i bustadområde, handleområde og på ei lang rekkje kjende turmål.

Det er ikkje gitt at kommunen har sannsynleggjort at behovet for så utvida bandtvang er reelt, og det er meininga å bruke slike lokale forskrifter med forsiktigheit.

Kommunen må vere sikker på at den har gjort dei nødvendige avvegingane mellom behovet for sikring og behovet hunden har for utøving av naturleg åtferd.

Ein kan ikkje fastsette meir bandtvang enn kommunen har heimel til etter lova, noko som er særleg viktig fordi det ligg moglegheiter for straffesanksjonar mot hundeeigarar som ikkje følgjer reglane.

Like før påske la i tillegg regjeringa fram nytt forslag til hundelov, som vil stille langt strengare krav til hundeeigarar. Det blir no krav til hundeeigarane sin kompetanse og aktsemd, og fleire pliktreglar knytt til kva hundeeigaren må passe på og førebygge.

Det kan også bli konkrete krav til opplæring og kompetanse for hundeeigarar.

Det vil også kunne bli gitt økonomiske sanksjonar ved brot på lova, og politiet kan i problematiske tilfelle gripe inn og gi pålegg og forbod, som til dømes at berre eigar eller vaksne personar kan lufte hunden.

Oppsummert vil det framover bli mange nye og strenge reglar for hundeeigarar å forholde seg til dersom desse lovene og forskriftene blir vedtekne.

Det er all grunn til å oppmode til god dialog og at dei ulike partane forstår kvarandre sine syn og behov, for å unngå unødige konfliktar knytt til dette i framtida.