Særleg gjeld dette kvinnehelse. 6. mars, kunne NRK fortelje frå eit forskingsprosjekt ved universitetet i Göteborg at kvinner har større risiko enn menn for å måtte gå med langvarige smerter, for medan menn blir sende til kroppslege undersøkingar, vert mange kvinner sende til psykolog.

Media har også skrive mykje om at det vert forska for lite på kvinnehelse og at kvinner har størst risiko for å døy under operasjon. Helse er framleis ei stor oppgåve for kvinnekampen, det same er økonomi. Mennene dominerer stort på skattelistene.

Innan idretten ser ein same tendens, pengepremiane er ofte tørre for mannlege utøvarar enn for kvinnelege. Diskriminerande kan også kleskoden vere. Innan sandvolleyball til dømes, må kvinnene stille i små bikiniar medan mennene får ha shorts. Tøffe norske jenter sette forresten i fjor foten ned med krav om å få bruke shorts, ei markering som blei hylla av jenter i same sporten verda over.

Kravet om svært lettkledde jenter på idrettsarenaen har seksuelle undertonar, og kvinner i dag er utsett for seksuell trakassering frå ung alder. Diverre er det ein skremmande auke i talet på rapporterte valdtekter, og høgst truleg er det svært mange som ikkje melder inn overgrepa pga. at så få overgriparar vert dømde.

Internasjonalt verkar utfordringane nesten uoverkomelege. Særleg ser vi at kvinnene i mange muslimske land har langt att til likestilling, det er nok å nemne tilhøva i Iran og Afghanistan.

Innvandrarmiljøa i Noreg er jentene ofte utsett for streng sosial kontroll eller blir sende til «heimlanda» for å vaske ut den uønskte norske kulturen, andre til tvangsgifte eller omskjering. Eg viser m.a. til boka frå Abida Raja.

Innan internasjonal trafficking er dei fleste offera kvinner eller born, brutalt og hjarterått, men med enorm økonomisk gevinst for bakmennene.

I Smp 4. mars vart fem menn intervjua om Kvinnedagen. Svara var interessante. Ein peika med rette på kvinnedominansen i barnehagar, men hugs, det er ikkje fordi menn er uvelkomne der. Menn er i høgste grad velkomne til jobb i barnehagane! Men så var det løna då …

Ein annan meinte det var liten blest om Mannsdagen, og det er også sant, men den «blesten» må menn skape sjølve slik kvinnene alltid har gjort om sin eigen dag elles får ein inntrykk av at det ikkje er så stort behov for Mannsdagen.

Oppgåvene står i kø for kvinnekampen, mange, mange fleire enn dei eg har peika på.

Gratulerer med dagen! Brett opp ermane!