Brusdalsvatnet i Ålesund kommune er både hovedvannkilde og reservevannkilde for en befolkning på rundt 70 000 personer. Det finnes ingen andre aktuelle vannkilder som kan erstatte Brusdalsvatnet om det skulle skje noe som gjør vatnet uegnet som hovedvannkilde. Dette faktum ser ikke ut til å oppta verken politikere eller offentlige instanser som er gitt ansvaret for å forme framtidas samfunn.

Politikere i Ålesund diskuterer gjerne hvor man skal plassere et nytt renseanlegg for det drikkevannet vi er avhengig, men synes å være mindre opptatt av sikkerheten for drikkevannskilden. Statens (politiske) vegvesen planlegger utvidelse av europavegen langs Brusdalsvatnet – tilsynelatende uten å ofre sikkerheten for drikkevannskilden altfor mye oppmerksomhet.

Heller ikke statsforvalteren (tidligere fylkesmannen), som blant mye annet også har et ansvar for beredskapen, synes å være særlig opptatt av vannsikkerheten. Statsforvalteren har engasjert seg sterkt når det gjelder kloakkrenseanlegget for Ålesund og Sula, og burde kanskje i like sterk grad engasjere seg for å sikre Brusdalsvatnet.

All vegplanlegging i Ålesund-området knyttet til E 39 synes å basere seg på en utvidelse av dagens hovedveg langs Brusdalsvatnet, helst med fire felt og høy hastighet, mener mange. Det ser også ut til at framtidige tunneler fra Vegsund til Breivika skal ledes videre langs hovedvannkilden. Burde man ikke heller la en slik tunnel gå lenger nordover og ende opp i Olsvika? Så kan en ny E39 enten gå langs Ellingsøyfjorden eller (helst) i en tunnel østover mot Digerneset.

Innvendingene vil sikkert komme, blant annet om at det blir for dyrt og at det krever et nytt og langvarig reguleringsarbeid.

Nå er det slik i et demokratisk samfunn at et vedtak står bare ved lag til det er fattet et nytt vedtak. Og midlene kan man få en del av ved å skrote Møreaksen (og legge ned fylkeskommunen!)

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!