Ett av områdene det hevdes det skal jobbes med er at folk som har inntekt under 750 000 kroner skal betale mindre skatt.
I den sammenheng ønsker jeg å rette søkelyset på en skatteregel som trådte i kraft i 2011 og som fortsatt er gjeldende for alderspensjonister.
Ved lovendringen falt skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt bort for disse. Denne skattebegrensningen hadde fram til da automatisk blitt gitt til alle skattytere som hadde fylt 70 år innen utgangen av inntektsåret, på lik linje med enker og enkemenn med rett på etterlattepensjon og på pensjon til tidligere familiepleiere. Alderspensjon fra folketrygda gav rett til skattebegrensning såfremt skattyter hadde fylt 67 år.
Som erstatning for særfradrag og skattebegrensning blei et skattefradrag innført. Fradraget skal vurderes mot brutto pensjon. Det avkortes i forhold til pensjonens størrelse og reduserer utlignet skattebeløp. Av den grunn blir pensjonistens skatteevne ved lav alminnelig inntekt ikke vurdert.
Skattytere som mottar etterlattepensjon eller pensjon til familiepleiere kommer fortsatt inn under den gamle ordningen. De har krav på at det ikke skal betales skatt på alminnelig inntekt inntil et fastsatt fribeløp. Dette beløpet er i dag på 147.450 kroner for en enslig pensjonist.
Overstiger alminnelig inntekt dette fribeløpet, skal skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift begrenses til 55 prosent av differansen mellom dette beløpet og alminnelig inntekt.
Regelendringen kan ha ført til en skatteskjerpelse for mange pensjonister. Hvor mye vil variere fra person til person, men det kan være snakk om betydelige beløp. Jeg har gjort noen beregninger for å vise hva forskjellen på gammel og ny ordning kan utgjøre.
Eksempelet som benyttes er en enslig pensjonist som i en periode på seks år (2016-2021) har hatt en gjennomsnittlig alminnelig inntekt på rundt 173.000 kroner.
Etter reglene fra før skattereformen ville samlet skatt for denne perioden blitt vel 92.000. Ved gjeldende ordning er utlignet skatt litt over 179.000 kroner.
I dette konkrete tilfellet har endring av regelverket altså gitt en skatteskjerpelse på nær 86.800 – eller nær 14.500 i året. Var denne skatteskjerpelsen tilsiktet, hva var da begrunnelsen?
Fra mitt ståsted synes dagens regelverk urimelig overfor de alderspensjonistene som har blitt rammet av lovendringen på denne måten, da visse pensjonsytelser fortsatt automatisk gis rett til skattebegrensning. Dette bør våre folkevalgte kunne rette opp om viljen er til stede.