Nå er visst alt glemt og avskjedsgaven fra avtroppende kommunedirektør er forslaget om å legge ned mange demensplasser og over 80 sykehjemsplasser. En rasering av plasser som det allerede er for få av.
Går det politisk an å være så ansvarsløs ovenfor mennesker som på grunn av sykdom/helseplager ikke er i stand til å ta være på seg selv?
Nedlegging av sjukeheimsplassar er fagleg uforsvarleg
I omstillingsarbeidet i kommunen står det så fint å «etablere et bærekraftig driftsnivå med faglig forsvarlig tjenester». Å avvikle og legge ned nødvendige demensplasser og omsorgsplasser på et slikt nivå som forslaget legger opp til må vel være langt unna den målsettingen som er beskrevet som bærekraftig.
Fra offentlige statistikker vet vi at tallet på eldre i Ålesund kommune i årene fremover vil øke. Dermed vil også behovet for heldøgns omsorg øke og ikke minske. Det må være ønsketenkning at hjemmetjenesten skal kunne gi nødvendig hjelp til alle som har behov for et utvidet omsorgstilbud.
Kommunen fikk på plass og tatt i bruk Aspøy omsorgssenter i 2007 og Siste etablerte Hatlane omsorgssenter i 2012
– Vi er ei stor gruppe som ikke blir hørt
Sykehjemmet i Borgundveien 199 blei i samme periode avviklet slik at antall sykehjemsplasser ikke blei vesentlig utvidet. Men kommunen nærmet seg litt den offisielle normen for heldøgns omsorgsplasser. Etter innflyttingen på Hatlane Sykehjem og etablering av demensplasser er det i etterfølgende år lite som har skjedd innen omsorgen.
På tross av økende eldreutvikling er det altså foreslått å avvikle mye av tilbudet som i de senere år er bygget opp.
Etter en ellevill lønnsfest og slett økonomi styring i den nye kommunen foreslås det at eldre og hjelpeløse mennesker skal betale gildet.
Finnes det ingen grenser for ansvarsløshet?
Sjukeheimslege om kuttforslaget: – Vi risikerer å få to pasientar i staden for ein
-------------------------------------------
Har du noko på hjartet? Send eit innlegget til meninger@smp.no.