Både i Sunnmørsposten og i sosiale medier har det vært stort fokus på ungdommer som har utført uakseptable handlinger over ei tid, og hvordan man skal håndtere dette. Voksne folk har hengt ut ungdommene til spott og spe, og blitt rettmessig kritisert for dette. Dette innlegget handler ikke om hva som er rett og ikke i slike saker, men hvordan vi i det hele tatt kommer dit.

I Ålesund kommune har vi noen gode tilbud til ungdom, men disse tilbudene er noe begrenset med tanke på hvilke interesser ungdommen har. Det er ikke alle som er interessert i dans, sport og andre aktiviteter der man må «gjøre» noe. Jeg husker at da jeg var tenåring hadde vi «Huset», ungdomshus hvor man bare kunne henge og treffe folk. Vi hadde også Utekontakten, som jeg vet har vært veldig viktig for dem som var ungdom samtidig som meg. For dem som ikke husker, så var Utekontakten et «oppsøkende, rusforebyggende tiltak for ungdom mellom 12 og 18 år. Tjenesten handler om å være tilgjengelig for samtale og hjelp i miljøer hvor ungdom ferdes» – sakset fra denne lederen i Sunnmørsposten fra 2012, hvor man ba om en styrking av en viktig tjeneste som var redusert fra fem til tre stillinger. Nå er Utekontakten helt borte.

Det er dessverre sånn at Ålesund kommune har gjort kutt og kutt igjen innenfor sektoren som skal ivareta unges behov, nemlig oppvekstsektoren. Budsjettet her blir barbert ved hver eneste budsjettbehandling, og det resulterer i at grunnskolen går gjennom store omstillinger og nedbemanning. Skolene må driftes på et minimumsnivå, og rektorer og lærere er dypt frustrert og opprørt. Dette er veldig synd når det vi trenger er flere lærere, ikke færre. Men vi trenger også andre yrkesgrupper inn i skolen. Vi trenger flere miljøterapeuter, vi trenger helsesjukepleiere som kan være til stede oftere på skolene, og vi trenger fagarbeidere, spesialpedagoger og andre til å jobbe tettere på de unge, slik at lærere også får mer rom for å undervise i fagene sine.

Men ikke misforstå; det er ikke skolens «feil» om man ikke klarer å favne om alle, poenget er at skolen er en utrolig viktig institusjon i de unges liv, og vi trenger flere hender med ulike kompetanser til å se den enkelte elev og følge opp. Uten at man skal frata foreldre sitt ansvar for oppdragelsen og tilstedeværelsen i de unges liv.

Dessverre har ikke skolene de ressursene man skulle ønske de kunne ha i sitt arbeid med å følge opp. Det kan vi som sitter i kommunestyret forsøke å gjøre noe med. Vi kan prioritere og nedprioritere til vi blir blå i trynet, men om man ønsker å kutte kostnader i AS Norge, burde en styrking av skolen være førsteprioritet for politikere både i kommunene, fylket og på Stortinget. En styrket skole i form av personell (varme hender og ulik kompetanse) kan spare samfunnet for store kostnader i et langsiktig perspektiv, i samspill med viktige tilbud som nevnte Utekontakten.