Grunnen til de vanvittige prisene vi påtvinges, er at nå bestemmes prisen på en strømbørs i en daglig auksjon med meglere fra Tyskland og England. For deretter å få tilgang til vår egen kraft, må vi betale en strømpris som om vi importerte den!

Slik har våre stortingspolitikere klart å få til at vi får utenlandske priser på innenlands bruk av vår egen strøm.

Dette ble Norge dratt inn i av Solberg-regjeringen og deres støttespillere, og det flere år før Russland gikk inn i Ukraina og forårsaket en lenge varslet energikrise i Europa. Da stortingsflertallet (H, Ap, FrP, V og MDG) i 2018 vedtok å knytte Norge til ACER og energimarkedspakken, ga de samtidig bort Norges selvstendighet i energipolitikken. Med sin utrolige naivitet til avtalen hånet de alle som hadde motforestillinger og beskylde dem for å drive med skremselspropaganda. Da olje- og energiministeren Terje Søviknes (FrP) under ACER-debatten på TV klarte å si at avtalen ikke ville føre til økte strømpriser i Norge, beviste det en gang for alle kunnskapsløsheten blant våre stortingspolitikere.

Det manglet heller ikke på advarsler om at utenlandskablene til Tyskland og England ville øke strømprisene da de ble vedtatt av Solberg-regjeringen tilbake i 2014. Daværende olje- og energiminister Tord Lien (FrP) presterte også å si at høyere strømpriser var et ønske! Grunnen til denne merkelige påstanden var at en økt strømpris kunne gi økonomiske muskler til å bygge fornybar energi, det vil si vindkraft på land.

Med andre ord har norske stortingspolitikere planlagt siden 2014 at norske strømpriser skulle bli høyere, og det på grunn av noe så ustabilt, forurensende og naturødeleggende som vindkraftutbygging.

Den siste spikeren i den selvforskyldte strømpris-krisen kom med driftsstarten av de undersjøiske kablene til Tyskland og England i 2021. Med Ap og H i spissen ble dermed den norske energipolitikken i praksis overlatt til EU, og utover å beslutte å bygge kraftkabler eller la være, er det fint lite norske politikere nå kan gjøre.

Det våre stortingspolitikere imidlertid har klart, er å knytte Norge til det kriserammede Europas strømpriser, og dertil låse oss fast ved EØS-avtalen som har forrang foran norske avtaler, lovverk, storting og grunnloven.

Om vi nå skal komme oss ut av strømpris-krisen og ta norsk energipolitikk tilbake, har imidlertid våre stortingspolitikere forårsaket at EØS-avtalen må sies opp, noe som har en tidsramme på 12 måneder. Om handelsavtalen fra 1973 da vil slå inn og regulere forholdet til EU, kommer imidlertid an på om den samtidig blir sagt opp av EU som et mottrekk.

Dermed har våre stortingspolitikere satt Norge i sjakkmatt, for valget blir å enten leve med vanvittige strømpriser eller si opp EØS-avtalen.