En undersøkelse fra 2018 viser at det blant de best betalte topplederne i Norge er flere ved navn Arne enn det er kvinner på listen. Dette dannet grunnlag for det som nå heter Arne-kampanjen, en kampanje for å fremme mangfold og likestilling, hvor kvinner på tvers av geografi, kjønn, stilling og bransje skiftet sitt LinkedIn-navn til Arne. Etter at Erna Solberg la ut et innlegg på LinkedIn hvor hun også hadde endret sitt navn, fikk hun kritikk fra Sylvi Listhaug.
Listhaug langer ut mot Erna Solberg
Listhaug skriver i sitt innlegg at hun aldri har hatt noen problemer med å få seg jobb på grunn av sitt kjønn. Det er i så fall veldig flott å høre. Men så har Listhaug sannsynligvis aldri vært jobbsøker i privat næringsliv heller. Bortsett fra et par år som PR-rådgiver i First House, har Listhaug mottatt sin lønnsslipp fra det offentlige i hele sitt arbeidsliv, enten som pleieassistent, lærer eller politiker. I ingen av disse yrkesgruppene kan kvinner sies å være særlig underrepresenterte.
Det er skuffende at en norsk partileder ikke evner å se lenger enn sin egen nesetipp når det er snakk om kjønnsdiskriminering. Bare fordi man selv ikke har opplevd noe, betyr ikke det at det ikke skjer med andre. Og selvfølgelig er det mulig for en kvinne i Norge å bli toppleder, men veien dit er gjerne tøffere enn det er for menn, fordi vi alle har fordommer vi ikke er klar over.
Uansett hvor likestilte norske menn og kvinner er på papirer, er tallenes tale klar; det er en lang vei å gå før vi oppnår full likestilling. Kvinner holdes tilbake av fordommer og ubevisste valg. Dette bekreftes blant annet av en studie utført i 2015, hvor to grupper mottok hvert sitt case om en suksessfull gründer. Casene var identiske, bortsett fra at hos den ene gruppen het gründeren Hans og hos den andre het hun Hanna. Deltakerne i studien mente at Hans var en bedre leder enn Hanna, og kunne ikke tenke seg å jobbe for Hanna.
Usynlege damer
I politikken har likestillingen kommet lenger enn i næringslivet. Det skyldes muligens at man i et politisk parti er mer bevisst på at dersom man skal nå ut til en bred masse, må personene i front gjenspeile befolkningen. Man har skjønt at mangfold er en styrke, ikke bare når det kommer til kjønn, men også yrkesbakgrunn, alder, geografi, etnisitet og legning. Dersom politikken kun utvikles av en gruppe mennesker, vil man få det vanskelig med å treffe noen utenfor den gruppa med budskapet sitt. Det er rart at ikke norsk næringsliv ser det samme. Hvis man skal rekruttere de smarteste, mest kreative eller de mest hardtarbeidende folka, er det ikke spesielt klokt å utelukke store grupper.
Som nyutdannet siviløkonom har jeg drømt om å en dag bli CFO (økonomidirektør) i et spennende selskap her på Sunnmøre. I mitt søk etter en nåværende kvinnelig CFO i regionen har jeg så langt kun funnet én. Det viser at vi fortsatt har en vei å gå, og nettopp derfor heter jeg Arne frem til 8. mars.
Konsern med kultur for kvinner
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.