Havvind kan bli en del av Norges energiframtid. Før det kan skje må miljøhensyn og potensielle arealkonflikter med fiskeriene avklares. Det er ikke akseptabelt at fiskerienes interesser blir tilsidesatt i kappløpet for raskest mulig realisering av havvindprosjekter. Der det er arealkonflikter må fisk og havmiljø komme først.

Fisk og andre marine arter er fornybare ressurser som Norge forvalter i et evighetsperspektiv . Det gjelder mat og arbeidsplasser for kommende generasjoner. Vi har ikke råd til å ofre fisk og miljø for havvind. I det minste må konsekvensene av satsingen på havvind være kunnskapsbasert.

Jeg er ikke beroliget over uttalelser fra regjeringshold der det uten videre slås fast at havvind og fiskeri kan leve godt side om side – at dette vil gå helt fint! Hvordan kan en slå fast det? Jeg håper at en balansert og respektfull sameksistens lar seg gjøre, men det må tuftes på kunnskap og ikke på politiske lettvintheter. Nye næringer og satsinger kan ikke over natta få anledning til å ta over sjøområder som er helt essensielle for fiskeriene og sjømatproduksjonen. Jeg er enig med fiskerinæringa sine organisasjoner som roper varsko om dette.

Det kan se ut som det foregår et kappløp mellom politiske partier og havvindvennlige organisasjoner om å være mest mulig på hugget for havvind uten at konsekvenser og avveiinger er utført. Situasjonen er at det finnes altfor liten kunnskap om konsekvenser av havvind for fisk, yngel og det øvrige livet i havet. Derfor må det settes i gang omfattende forskningsprogram som viser hvilke konsekvenser havvind har for havmiljøet og fiskeriene der det konkurreres om de samme sjøarealene.