Dette vil gi godt grunnlag å vurdere EØS-avtalens fordel framfor en handelsavtale for eksportnæringer og innbyggere. Det er jo det som må stå i sentrum for vurderingene av om alternativene til EØS er bedre eller dårligere for norsk eksportnæring.

Da britene stemte ja til å forlate EU-samarbeidet, gledet de seg stort de som ønsker å erstatte EØS med en handelsavtale. Nå skulle vi endelig få se at en bedre avtale enn EØS var mulig. Uten at de ville definere «bedre» for hva og for hvem.

Det tok britene seks år og et statsministerskifte å få på plass en handels- og samarbeidsavtale, selv om de hevdet dette var en «ovnsklar» avtale som kunne forhandles på en ettermiddag. Avtalen er ennå ikke fullt ut iverksatt.

Så langt er virkningen på britisk økonomi av brexit klart negativ. Eksporten til EU-landene er ned 14 %. Ulike analysemiljøer beregner at britene får laveste økonomisk vekst av G7-landene. Tenketanken UK in Changing Europe har beregnet at brexit alene har økt matvareprisene med 6 %. Den negative virkningen på BNP av brexit, beregnes til å være større enn virkningene av koronapandemien.

Overgangen fra å være i det indre marked til en handelsavtale innebærer nye handelsbarrierer, tollsjekk, sjekk av opprinnelsesregler, bevis på at varene tilfredsstiller regelverket osv., osv. Det har særlig rammet mindre bedrifter. Mange gir opp det europeiske markedet på grunn av papirarbeidet grensekontrollen medfører. Andre etablerer avdelinger i et EU-land og distribuerer derfra.

Så langt kan selv ikke regjeringen peke på noen av de fordelene det å gå ut av EU-samarbeidet og det indre marked skulle gi britisk næringsliv og økonomi. Minister for «brexit-muligheter og effektivisering av regjeringen», Jacob Rees-Mogg, har fortsatt ikke levert, og stadig flere, også konservative representanter medgir at det kan ta tid å se noen gevinst.

Regjeringens EØS-utvalg skal gå gjennom de erfaringene britene nå gjør. Null grensekontroll og fri bevegelse av tjeneste (og personer) er erstattet med handelshindringer som grensekontroll, kvalitetskontroller osv. Ting som tar tid og koster penger. Endringen rammer særlig tjenestesektoren, fordi eksport av tjenester i stor grad også krever fri bevegelse av arbeidskraft og det sikrer ikke britenes handelsavtale.

Dette ville være den situasjonen norsk næringsliv vil komme i, om vi erstattet EØS-avtalen med en handelsavtale. Derfor blir utvalgets analyser en viktig premiss for en kommende Europa-debatt.

Erfaringene britene har gjort så langt, peker ganske entydig mot at dette slett ikke er en «bedre avtale» enn EØS. Hvis det er eksportnæringenes interesse man snakker om. Og det er jo kjernen i en handelsavtale og i EØS-avtalen.