Viser til oppslag i Sunnmørsposten 10. februar, hvor ordfører Jim Arve Røssevoll i Sula, uttrykte at den foreslåtte Renasys-teknologien er interessante og spennende, men ikke er noen quick fix, når det gjelder utforingene som Sula sammen med Ålesund har, angående kravene til bedre rensing av kloakk.

Undertegnede er utdannet maskin & konstruksjons-ingeniør ved MRIH i Ålesund. Begynte i 1981, i oljebransjen. Har deltatt i bygging, overtakelse og drift av boring, oljeseparasjon, hjelpesystemer av mange forskjellige arter. Alle med felles mål å separere diverse fraksjoner i et flytende medium. Noen av disse med store volumer, også med bruk av mye pumpe energi.

Jeg var i Førde dagen etter den offisielle politiker-delegasjonen. Da som lokalpolitiker for Ålesundlista, sammen med tre lokalpolitikere fra FrP. Sula som organiserte turen.

Der traff jeg også en av gründerne. Vi hadde mange felles bekjente. Det som Renasys konseptet bygger på, er ikke «hokus pokus», men basert på kjent separasjonsteknologi, videreutviklet og optimalisert ved hjelp av flere patenterte løsninger. Mye basert på erfaring fra offshore. Systemet gir lave basis investeringer i starten og er fleksibelt i alle ledd i den videre optimaliseringen av utslippet i hele Ålesund og Sula. Da også inkludert Ørskog, Skodje, Aspøya, Hessa og Ellingsøy. Dette uten å måtte investere i et spektakulært overføringssystem som låser oss i all fremtid til Kvasneset.

Det som imponerte mest, var Sunnfjord kommune, som her tar imot en utfordring på et problem som hele Norge i fremtiden kan ha fordel av. Dette mens Ålesund kommune roser seg av å ha FNs fremtidslab innenfor bygrensen. Ikke bare det, men byen roser seg også å være en del av det mest innovative tekniske miljøet Norge, i form av NTNU. Her har Ålesund regionen en utmerket mulighet for å kunne delta i videreutviklingen, etablere biogass produksjon og det som ellers lar seg utvinne av salgbare fraksjoner. Skal vi sole oss i glansen av FN sine bærekrafts mål, må vi også yte, før vi kan nyte. Som lokalpolitikere har vi en forpliktelse til å sørge for det beste og rimeligste resultatet også innenfor selvkostområdet.

Dette burde også være et attraktivt område for Statsforvalteren å bidra på. Ikke med strenge frister, som stopper enhver annet nytenkning og tvinger kommunene til å ta i bruk gårsdagens løsninger på fremtidens utfordringer. Men ved å ha en positiv holdning til å videreutvikle gårsdagens løsninger for fremtidens behov og ikke motsatt.

På sikt kan utfordringene med «skit i Kvasneset» bli et positivt bidrag for miljøet, ved å involvere de innovative kreftene som finnes i regionen, på veien videre mot et reinere fjordsystem.