Norge har i mange år stolt kunnet titulere seg med status som et av verdens beste land å bo i. Men selv den stabile, fungerende velferdsstaten Norge klarer ikke å favne alle skjebner like godt. Særlig gjelder dette mennesker med psykiske og rusrelaterte lidelser. De lever sågar cirka femten år kortere enn resten av befolkningen. (NIM-rapporten «Rus og menneskerettigheter»)

Behandlingen av forslaget om rusreform i 2021, belyste godt hvor mange sterke og forskjellige meninger det finnes om ruspolitikken. Men det jeg håper vi derimot kan si er at alle ønsker å forebygge rusavhengighet.

Vi vet at en del av de psykososiale faktorer som kan gi en risiko for rusavhengighet er lite nettverk og/eller ustabile relasjoner til foreldre, familie og venner, lav inntekt eller dårlig psykisk helse. Vi vet også at det beste grunnlaget for en sunn utvikling og et godt liv, legges i barndommen.

SVs helsenettverk har snakket med ungdom med egenerfaring fra hele landet. De forteller at mange av dem som bruker rusmidler selvmedisinerer seg på grunn av vonde ting som har skjedd i livet. De forteller at om de fikk hjelp tidlig nok ville de sannsynligvis ikke blitt rusavhengig. De ønsker seg lett tilgjengelige, lavterskel-fritidstilbud hvor de kan komme bare for å henge og ha tilgang til trygge voksne de kan å henvende seg til om de trenger prat. Ungdommene sier tydelig at fritidsklubber er svært viktig for mange som er i fare til å skli ut og bli avhengig. Organisert aktiviteter og voksne på skolen som har tid til å snakke med elevene er også viktig.

I en tid hvor Robek-spøkelse henger over oss, hvor det er økende utgifter for folk flest, og stadig nedkuttinger i kommunen, så ligger min bekymring hos nettopp barn og ungdom. Jeg tenker også at vi har behov for flere helsesykepleiere inn i den offentlige skolen. Psykisk helse må settes mer på kartet enn hva det er i dag. Ressursene må være store nok til at skolehelsetjenesten oppleves som tilgjengelig for den som trenger de, når de trenger dem. Helsesykepleiernes taushetsplikt, den helsefaglige bakgrunnen og tilgjengelighet vil gi fordeler for elever som har behov for samtaler og oppfølging. Det kan på denne måten være lettere for skolen generelt å plukke opp, spesielt, elever som har en vanskelig livssituasjon.

Med gode samtaler og stabile møtepunkter kan vi etablere en effektiv motvekt til risikofaktorene ungdommen lever med. Vi kan hjelpe våre unge med å få et godt grunnlag for resiliens og mestring i livet.

Jeg håper at Ålesund kommune kan sikre at alle unge får et godt fritidstilbud som alle kan være med på, samt økte ressurser til helsesykepleiere i den offentlige skolen.