Sunnmørsposten skriver på lederplass at havfiskeflåten er hjørnesteinen i fiskerinæringen, og skaper betydelig merverdi innen foredling og øvrig maritim industri. Samtidig pekes det korrekt på at økt inntjening kan gi grunnlag for ressursrente. Ressursrentedebatten for villfisk fortjener en utfyllende kommentar.
Havfiskeflåten er hjørnesteinen i fiskerinæringen
Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en rapport om grunnrentenæringer i Norge.
Det er interessant lesning. Jeg har tatt meg den frihet å klippe ut en aktuell tabell om villfisknæringen.
Som dere ser er ressursrenten med faktiske lønnskostnader (NR) negativ de fleste årene til og med 2016. Vi må selvsagt forholde oss til ressursrenten sammenholdt med de faktiske lønnskostnadene i en slik vurdering, med mindre noen mener at vi skal kutte lønnen til 10 000 norske fiskere og deres familier for å øke ressursrenten. Det fører til at ressursrenten i fiskeriene utgjør rundt 2,5 mrd. kroner på det høyeste i noen få år. Over tid er det ikke grunnlag for ressursrentebeskatning og avkastningen er lavere enn den burde være i fiskeflåten, om man legger en normalavkastning på 4 prosent til grunn.
Det er bare de siste fire årene fiskeflåten har oppnådd et resultat som kunne gitt grunnlag for en begrenset ressursrentebeskatning. Den økte lønnsomheten er et resultat av en privatfinansiert effektivisering i fiskeflåten de siste tiårene. Med lavere torskekvoter, høyere bunkers- og rentekostnader vil det ikke foreligge en ressursrente i fiskeriene i 2023. Tilbake til normalen med andre ord. Legger man inn en høyere normalavkastning enn 4 prosent reduseres ressursrenten ytterligere, som SSB korrekt påpeker i en annen figur i rapporten.
Konklusjonen er at det ikke er grunnlag for ressursrenteskatt i villfisknæringen, og sett over tid burde avkastningen for næringen vært større for å oppnå en akseptabel avkastning i en næring knyttet til varierende rammevilkår. Økt inntjening er også nødvendig for å møte det grønne skifte.
Dersom næringen effektiviseres ytterligere kan den imidlertid gi grunnlag for en ressursrentebeskatning. Da må politikken innrettes mot færre og større enheter i kystflåten, samt færre fartøy i den havgående flåten. Det har ikke vært et politisk ønske, og næringen har heller ikke foreslått tiltak som øker potensial for å effektivisere ytterligere i fiskeriene. I likhet med det brede politiske flertallet ønsker Fiskebåt at fiskeripolitikken skal sikre norske arbeidsplasser, verdiskapning og aktivitet langs kysten.