Her er kortversjonen:

Autismespekterforstyrrelse er en nevroutviklingsforstyrrelse som beskrives innenfor tre hovedområder hvor det kan være nødvendig med tilrettelegging:

  • Sosial kommunikasjon og interaksjon.

  • Uvanlig atferd, og begrensede interessefelt.

  • Under- og oversensitivitet, vanskeligheter med regulering av aktivitet og følelser, mat, søvn, endringer og manglende struktur.

Autisme er gjennomgripende, med store individuelle forskjeller på alvorlighetsgrad. Tilleggsdiagnose(r) er vanlige. Noen trenger tyngre hjelpetjenester, og det er helt nødvendig for livskvalitet, egen og andres sikkerhet, og å hindre videre skjevutvikling.

Mange autister klarer seg veldig bra, og kan klare seg med få hjelpetjenester når de har en trygg og tilpasset tilrettelegging.

Autisme i seg selv er ikke negativt, men innebærer en sårbarhet for skjevutvikling. Skjevutvikling skjer ved utrygghet, ustabilitet, uforutsigbarhet og manglende individuell tilrettelegging og voksenstøtte.

Endringer må være forberedt og skje varsomt. For eksempel kan brått personalskifte skape varig (skole) vegring. Utrygghet og små endringer kan føre til utagering og fare. Utrygghet får irreversible livsvarige konsekvenser for livsmestring, arbeid og sosialt liv. Det kan føre til krenkelser, psykiske vansker/ diagnoser, kriminalitet, utenforskap og marginalisering.

Brukere har rett til å bli hørt. Det oppleves at endringer skjer uten brukerinvolvering, og uten varsel, både på individuelt- og organisatorisk nivå.

Før endringer må det gjøres en nøye risikovurdering, i samarbeid med bruker og pårørende. Endringene må være gjennomtenkt, forsiktig, med tett oppfølging, overvåking og evaluering.

Det har vært og er lagt opp til videre nedskjæring og nedbemanning rundt både barn, unge, voksne og eldre med autisme, i barnehager, skoler, boliger, habilitering, fritidstilbud og andre tjenester. Færre ressurser, og flere personer må dele samme ressurs, uten samme behov. Utskiftning av personale, sykmeldinger og rekrutteringsvansker. Omorganiseringer kan neppe fungere når det samtidig er nedskjæringer i det allmenne tilbudet.

Vi er bekymret for om kommunen kan levere lovpålagte tjenester, og gi likeverdige liv for de med funksjonsnedsettelser.

En slik nedbemanning og omorganisering som nå er skissert er helt uforsvarlig!

Endringer må risikovurderes! Autister, pårørende og brukerorganisasjoner må involveres tidlig i endringsprosesser. Vi har de beste muligheter til å påvirke positivt.

Politikere må forstå at det ikke går an å «prøve og se» med autister. Det som er skissert vil bli svært kostbart både på kort og lang sikt, også utenfor det kommunale budsjettet. Dette dreier seg også ikke minst om de menneskelige kostnadene dette budsjettforslaget vil føre til!