I budsjettforslaget til Helse Møre og Romsdal foreslås det kutt i 11 stillinger innenfor psykisk helsevern og rus. Det er kritisk. Vi som samfunn har ikke råd til å kutte i dette tilbudet, vi må styrke tilbudet! Vi kan ikke vente på rapporter, utredninger eller utvalg. Det trengs en styrking nå. Umiddelbart. Ikke massive kutt slik det er foreslått. Vi har en forventning om at helseministerens styringssignal følges både i kommunal- og sykehussektoren, og at det blir en reel styrking av tilbudet innenfor psykisk helse. Slik vi ser det hopper Helse Møre og Romsdal bukk over styringssignalet om styrking av psykisk helse og rus fra helseministeren.

I januar holdt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sin årlige tale til kommuner og helseforetak. Oppdraget til både kommune- og spesialisthelsetjenestene er klart. Det er en klar forventning om en prioritering og styrking av psykisk helsetjenester, både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Samtidig skal det spares. For å få budsjettet til å gå i balanse må det kuttes. Kommuner og helseforetak må finne ut hvilke oppgaver de kan gjøre mindre av. Vi hører om ventelister og fristbrudd. Vi hører om mennesker med alvorlige psykiske lidelser som blir kasteball i systemet. Vi hører om mennesker med alvorlig rusproblematikk som ikke får den livsnødvendige hjelpen de er i behov av. For ingen har egentlig tid, kapasitet eller ressurser slik situasjonen er i dag.

Signaler fra våre medlemmer, fagfolka i feltet, er svært bekymringsfulle. Kunnskap og kompetanse som er bygget opp over tid raseres, tilbudet i spesialisthelsetjenestene svekkes. Det blir stadig vanskeligere å være en av de «heldige» som får tilbud om utredning, behandling og oppfølging. Dette er ofte mennesker med omfattende hjelpebehov som innebærer fare for tap av både leveår og livskvalitet uten riktig hjelp. Pårørende opplever ofte store utfordringer, og belastningen for pårørende er ofte stor. Det er ikke slik at pasientene forsvinner om de ikke får hjelp i spesialisthelsetjenesten. Pasientene forsvinner heller ikke om hjelpetilbud i kommunehelsetjenesten er nedprioritert. Situasjonen til menneskene det gjelder blir bare forverret. De blir bare dårligere, med et større hjelpebehov. Med utslitte pårørende som selv står i fare for å bli sjuke.

Det er dårlig økonomi å ikke styrke psykisk helsevern, det skaper et fordyrende etterslep, både for det enkelte mennesket, men også for samfunnet for øvrig. Vi som samfunn trenger å støtte opp under våre medmennesker slik at de kan leve verdige liv.

Vi i Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Faggruppe innen psykisk helse og rus (SPOR) forventer at styret i Helse Møre – og Romsdal snur, og styrker psykisk helse fremfor å kutte i tilbudet som foreslått, vi bidrar gjerne med dokumentasjon og i samtaler.