Det er lenge sidan 1923. 100 år med ei rekkje hendingar i åra mellom – nært og fjernt –store og små. For 23 år sidan skreiv vi år 2000 – eit total først i årstalet. Vi markerte stort den gongen. Spådomane var mange overgangen frå 19 til 20 kunne medføre problem ikkje minst innan den nye dataverda. Tenk, det er 23 år sidan. Tida, åra og dagane rasar liksom forbi. Eg minnest ikkje hendingane tilbake til 1940, men noko meir sit i minnet frå 1945. Krigsutbrot–krigsår og så den etterlengta freden. Flagga gjekk til topps etter fem lange år med ufred verda over – også i vårt eige land.

Ved eit årsskifte vert det ofte til at vi ser attende på fjoråret. Ein spesiell dato har brent seg fast–24. februar 2022. Russland starta ein nådelaus krig mot nabolandet Ukraina. På nytt vart Europa skaka av det mange av oss trudde var ein utenkjeleg måte å løyse konfliktar med krig. Freden må som mange med rette seier, vinnast for kvar einaste generasjon. Ein lærdom vi må ta med oss inn i 2023 og åra deretter.

Dønningane av krigen i Ukraina rekk også fram til oss. Kampen for fred og demokrati vert utkjempa av tapre ukrainske soldatar, i kamp med krefter frå nabolandet vi på det sterkaste må fordøme. I vårt land har dei styrande ei ikkje enkel oppgåve. Landet skal styrast på ein for framtida best mogeleg måte. Folket er misnøgde og utolmodige. Folk og media fokuserer på at innhaldet i lommeboka ikkje strekk like langt som før. Straumutgiftene aukar, bensinprisane stig, matvarer vert dyrare, ikkje alle velferdsgode fungerer 100 prosent – kanskje berre 95 prosent, talet på fattige aukar. Kva vil det eigentleg seie å vere fattig i Norge i dag? Vi gløymer at vi lever i ei verd der menneske er på flukt og menneske er i livsfare. Alt dette pregar i større og mindre grad dei fleste land, nasjonar og menneske rundt på kloden vår.

Vi nordmenn må sanneleg tole ein og annan liten motbakke utan at hylekoret startar. Tenk positivt, tenk stort–vi har det godt–også no ved inngangen til 2023. Statsminister og finansminister har fått og mykje tyn. Dei to og resten av våre politikarar vil oss det beste. Ikkje alltid er det like lett å velje den rette vegen.