Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt å ivareta Norges suverenitet i forbindelse med forvaltningen av våre naturressurser. Det er en viktig forutsetning for å utvikle lønnsomme arbeidsplasser, utvikle bedrifter og kompetanse samt sikre verdiskaping og langsiktig forvaltning i tråd med norske interesser. Dagens energisituasjon i Europa er en påminnelse om hvor viktig forutsigbar og trygg tilgang til rimelig energi er for en nasjon.

Flere land i Europa har gjennom en feilslått klimapolitikk svekket sin nasjonale energiforsyning. Land som Tyskland har faset ut enorme mengder regulerbar kraft, for å erstatte det med upålitelig variabel sol- og vindkraft. Det er gitt en mer uforutsigbar energisituasjon i store deler av Europa. Resultatet har blitt høye energipriser, og det skaper betydelige utfordringer for innbyggere og næringsliv, også i Norge.

Norge har vært en del av et nordisk og europeisk kraftsamarbeid i veldig mange tiår, men samtidig har vi sikret å opprettholdt full nasjonal kontroll over ressursene og nasjonale systemer. I veldig lang tid fungerte slik krafthandel og -samarbeid med våre naboland bra. Landene baserte seg på en energipolitikk hvor man i hovedsak var i energimessig balanse men kunne utveksle overskuddskraft når det var tilgjengelig. Dette har endret seg dramatisk i løpet av de siste årene, og situasjonen fremover må vurderes i lys av den siste tids hendelser.

EU jobber nå med sin fjerde energipakke - «Ren energipakken». Den ble vedtatt i EU i mai 2019 og kommer til Stortinget for avgjørelse. Det overordnede målet med «Ren energipakke» er å tilrettelegge for overgangen fra fossil til ren energi, oppfylle klimaforpliktelsene i Parisavtalen og sørge for forsyningssikkerhet og konkurransedyktige energipriser. Den skal tilrettelegge for fri bevegelse av strøm over landegrensene, og sørge for rettferdig konkurranse, og gi råd og anbefalinger om hvordan energimarkedet bør utvikles videre. Det er grunn til å tro at dette vil resultere i langt sterkere press på å påvirke de nasjonale myndigheters nasjonale kontroll over ressursene.

I lys av energisituasjonen i Europa og erfaringene man har fått de siste årene, bør Norge avstå fra ytterligere integrering i et europeisk energimarked. Vi kan ikke risikere at Europas høye energipriser skal gjenspeiles i norske energipriser. Tvert imot bør Norge fremstå som en oase av rimelig energi og næringsvennlige politikere, som sikrer at energiforedlende næringsliv og industri vil etablere seg i Norge fremfor å flytte ut av Europa.