Den norske spillemiddelordningen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er en raus ordning. Men er det de riktige anleggene som blir bygd? Og hvordan kan vi vite om det er det?

Ønsker innspill

Dette er også blant spørsmålene som Kulturdepartementet stiller til fylkeskommuner og kommuner når de nå er ute på «Norgesturné» for å få innspill til gjennomgangen av spillemiddelordningen. 20. oktober er de i Ålesund for å snakke med aktørene i Møre og Romsdal. «Vi skal bygge flere idrettsanlegg og vi skal bygge enda mer treffsikkert og smartere», har kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen uttalt.

For å få til det siste, mener vi i Tverga at videre anleggsutvikling i større grad må basere seg på forskning og kunnskap om befolkningens helseprofil, deres aktivitetsmønster og om nye trender og behov i samfunnet. I tillegg ligger mye av svaret i en sterkere involvering av målgruppene og en mer grundig prosess rundt behovskartlegging. For at anleggene som bygges skal kunne svare ut behovet til innbyggerne, må innbyggerne bli hørt. Sterkere medvirkning altså.

Preget av køordning

En av hovedutfordringene med dagens spillemiddelordning, slik vi ser det, og som også Oslo Economics’ evaluering av ordningen fra 2020 peker på, er at den i for stor grad preges av å være en «køordning» der ingen søknader i realiteten blir avvist, de havner bare bak i køen. Det kommer inn flere søknader enn det finnes midler, og dermed blir også etterslepet stort. Hvor høyt opp på listen i denne køordningen en søknad kommer, avhenger oftest av hvem som «roper høyest» og har sterkest politisk påvirkning, framfor en vurdering av innbyggernes samlede behov. Grupper uten en sterk organisasjon i ryggen, står i fare for å havne bak. Det er uheldig.

Grundige prosesser i tidlig fase vil bidra til at gode prosjekter blir bedre og mer treffsikre, og de mindre gode prosjektene prioriteres ned eller vekk. Men prosesser krever ressurser, tid og kompetanse. Og vi mener at spillemidlene må kunne brukes også til dette «forarbeidet» og til en tettere oppfølging av prosjektene, ikke utelukkende til anleggsinvesteringer. Det vil gjøre at langt flere av anleggene som bygges treffer bedre og er mer samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Bygger gammeldags

Våre naboland har ingen tilsvarende ordning, så her er vi heldige. Likevel reiser det jevnlig delegasjoner fra Norge til Danmark og lar seg imponere og inspirere av det de gjør. For i Danmark finner vi langt flere moderne og fremtidsrettede anlegg, mens vi i Norge i stor grad fortsetter å bygge tradisjonelle anlegg etter prinsipper som stammer fra en helt annen tid, hvor vi var aktive på helt andre måter enn i dag. Det må det gjøres noe med, når ordningen nå gjennomgås.

Verden har endret seg radikalt siden ordningen ble etablert. Vi står overfor store globale utfordringer med klima og miljø, inaktivitet og økende sosiale forskjeller. I tillegg har vi vært gjennom en pandemi som har endret aktivitetsmønsteret vårt. Når departementet nå velger å ta en grundig gjennomgang av hele spillemiddelordningen, må vi gi honnør for dette. Det gir en unik mulighet til å tenke nytt! Vi håper regjeringen tør å ta noen nye grep, slik at ordningen framover bedre imøtekommer de store samfunnsutfordringene vi står i.

Tilbud til egenorganiserte

Tverga er et nasjonalt ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Ingen blir vel overrasket over at vi mener det bør innrettes en større satsing på attraktive møteplasser for egenorganiserte. De egenorganiserte i Møre og Romsdal fortjener også helårstilbud! I Ørsta, for eksempel, har spillemidlene bidratt til å realisere en skatepark og treningspark som treffer alt fra glade mosjonister og skoleelever på ulike nivå til idrettsutøvere. Aktivitetsparken har blitt en attraktiv sosial møteplass for barn, ungdom og voksne. Vi ønsker oss mer av dette; flerbruksanlegg plassert ved skoler, parker, i byrom og i naturen – og det bør spillemiddelordningen i større grad innrettes mot i tiden framover.

Det er svært lenge siden sist ordningen ble grundig gjennomgått og vi antar at det blir lenge til neste gang. Vi oppfordrer kommunene i Møre og Romsdal til å gripe muligheten, til å være med på å tenke nytt rundt tilrettelegging for fysisk aktivitet og gi innspill som gjør at spillemiddelordningen i fremtiden blir bedre egnet til å ivareta målsettingen om idrett og fysisk aktivitet for alle.