Etter mer enn 100 år med industrialisering, og sterk fokus på ny teknologi, blir det vel mer og mer klart for en del av oss, at det nok i store deler av vår verden har utviklet seg et forbruksmønster som vår klode har utfordringer med å takle. Av de viktige temaene som er på den politiske agendaen, er verdens energisituasjon. En energiproduksjon med kull, olje, gass og atom som bærere, kan ikke lenger fortsette, de må fases ut snarest mulig.

Verden skal gå videre også etter at de sterkt forurensende energibærerne en gang blir borte. For Norge sin del, har vår utbygde vannkraft helt siden det første vannkraftverket i 1882 ble satt i drift på Senjens Nikkelverk i Hamn på Senja, gitt grunnlag for utvikling i hele vårt langstrakte land. Med vilje og mot til å gå videre på dette området, er det fortsatt svært mye vi på en miljøvennlig måte kan hente av den rene energien både gjennom bruk av ødeleggende flomvann og ny teknologi.

Vannet er uten sammenligning, vår reneste energibærer. Midt oppe i de tunge diskusjonene om verdens energisituasjon både på leveringsdyktighet og pris, samt at en omstilling til en grønnere og mer bærekraftig fremtid er nødvendig, er det for meg som menigmann med yrkesbakgrunn blant annet som vannkraftutbygger og litt politiker gjennom 50 år, rett og slett uforståelig at vår reneste kraftkilde ikke får større plass i debatten. En får inntrykk av at dagens politikere er livredde for å ta initiativ til en skikkelig og målrettet diskusjon om vannkraftens betydning de 140 årene den har eksistert og ikke minst, vannkraftens betydning i tiden som kommer.

Blant de viktige temaer som må med i diskusjonene kan være: – Rammevilkår som inviterer til ny vannkraftutbygging. – Fornying og renovering av dagens vannkraftverk som i mange tilfeller kjører på en utdatert teknologi. – Bruk av flomvann i kraftproduksjon. Vann som med jevne mellomrom ødelegger hus og hjem, gårdsbruk og industriområder. – Bruk av ny miljøvennlig teknologi både i eksisterende vannkraftverk og i nye utbygginger. Gode politikere. Jeg vil så sterkt jeg kan, anmode om at vannkraften snarest blir gitt den plass den fortjener i den norske energidebatten. Vannkraftens tid er ikke forbi, å bruke vår reneste energibærer vannet i kraftproduksjon, har vel aldri vært mere viktig enn nå.