Halvering av HV-styrken tyder på det. Spesialstyrkene som skulle forsvare storbyene, er nedlagt, det samme ble Sjøheimevernet (SHV) i 2017. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet stemt for, Senterpartiet var den gang sterkt imot. Det kom også et forslag om å nedlegge HV-11 Møre og Fjordane med 3200 soldater. Heldigvis ble forslaget lagt bort etter kraftige lokale protester. Regjering har som mål å styrke Heimevernet. På neste års budsjett blir HV styrket med 500 soldater. Det monner lite, og minner mer om symbolpolitikk.

Partiet Rødt har i sitt budsjettforslag et punkt om reetablering av Sjøheimevernet. En får håpe at de andre partiene har fokus på selve saken, ikke hvem som fremmer forslaget. Sjøheimevernet har vi bruk for i dagen svært spente sikkerhetspolitiske situasjon. Før nedleggelsen kunne SHV stille med 2000 mann med god lokalkunnskap langs kysten samt 63 kystmeldestasjoner og 138 båter. Utgiftene var da 80 millioner kroner (Nationen 4/10).

Fra den 3. oktober deltar også Heimevernet i vaktholdet ved flere olje- og gassanlegg langs kysten, men bare på land. Til havs patruljerer Kystvakten og Marinen. Men disse fartøyene kan ikke rekke vår over 100 000 km lange kyst. Til det har vi for få fartøyer. Her kunne Sjøheimevernet vært til god hjelp. Sjefen for HV-12 som også har ansvaret for Trondheim havn, uttalte til Adresseavisen den 7. oktober at man skulle anskaffe båter. Så behovet er der!

Dersom Rødts forslag ikke blir vedtatt, må en finne andre måter å styrke «Kyst-HV» på. Jeg tror at SHVs båter fortsatt finnes. De som fortsatt er i god stand, burde etter mitt skjønn fordeles til HV-områder langs kysten. Det er behov for styrking av kystforsvaret. Norge har en lang kyst, og landet ligger hvor det ligger med grense til Russland som siden 2014 har ligget i krig med Ukraina, Europas nest største land. Russland «annekterte» den 30. september fire ukrainske provinser – noe som i hvert fall ikke fremmer fred, sikkerhet og samarbeid i Europa!