Den store delen av eksportindustrien på Sunnmøre og Romsdal befinner seg ute ved kysten. Dette være seg maritim leverandørindustri, marin industri (hvitfisk, oppdrett og foredling, marine oljer) og oljeindustrien. Felles for disse er at kundene befinner seg i utlandet, og derfor må produksjonen forsendes ut i både det europeiske markedet og til andre verdensdeler.

Biltransport er den mest hensiktsmessige måten å bringe produktene ut til markedene på, sannsynligvis fordi nettverket av biloperatører sikrer at varen kommer direkte fram til kunden uten tidkrevende terminalbehandling og videreforsendelse. Fersk fisk må til kunden innen korte tidsfrister, eller til Gardermoen for flyfrakt til Kina eller Japan. Dermed opplever vi en strøm av lastebiler på E136 hver dag, døgnet rundt.

Mye av dette volumet føres inn på E136 via riksvei 61 (Sulesund og Solevågen), og det føres inn i E136 fra Valderøytunnelene (Vigra, Valderøy, Ellingsøy), og ikke minst fra Haram kommune til E136 i krysset på Digerneset. Fra Aukra og Midsund kommer fisk og gods inn på E136 på Vestnes. På Åndalsnes føres enda mer tungtrafikk inn på E136, det være seg fra fiske,- maritim industri eller betongelement. Armadaen oppover Romsdalen og nedover Gudbrandsdalen er formidabel.

At viktigheten til E136 for Sunnmøre og Romsdal og for deler av Nordmøre ikke er erkjent av våre fylkespolitikere og storting kan man undre seg over! Det er imidlertid folk flest sin oppfatning at fylkes viktigste vei skulle ha vært forbedret og bygget ut for lenge siden. Det er en skandale at vi fremdeles har jernbaneunderganger med lav høyde og kun plass til én bil i bredden.

Foruten tungtrafikken, er E136 dessuten hovedfartsåren for hytteboere på Bjorli, både de som bor i Molde og de som bor på Sunnmøre. E136 er også for svært mange andre i hele fylket den naturlige veien til Østlandet både for jobbreiser og fritidsreiser.

Man behøver kort sagt ikke gjøre trafikktellinger for å forstå dette. De av oss som ferdes på E136 ser dette hver eneste gang. At Statens vegvesen på Molde ikke evner å regulere ferdig utbygginger og forbedringer på strekket Ålesund – Oppland (Innlandet) grense er for menigmann uforståelig. Resultatet er at når veimidler fordeles så har Møre og Romsdal ingen prosjekter klare, og kommer ut som taper i nasjonal transportplan.

Inntil disse utfordringene er løst, så er det uansvarlig å bruke planleggingsressurser og penger på vidløftige fjordkryssinger over Romsdalsfjorden. Inntil hele strekket E136 er løst, så lever hele Møre og Romsdal godt med ferge fra Vestnes til Molde.