Om bedriftslederne på Sunnmøre og resten av Vestlandet skal vinne fram, må de fortelle hva pengene som nå går til skatt egentlig skulle bli brukt til.

Sunnmøringene setter pris på besøk fra politikerne fra storting og regjeringskorridorene i Oslo. Samtidig er det få som forventer at disse politikerne skal løse deres utfordringer lokalt. De tar spaden i egne hender, og bygger selv. Hvorfor? Fordi det går fortere. Tid er penger – og det er få som forstår det så godt som sunnmøringene. De er kjent for å være gjerrige, mest av alt er de ærgjerrige. De er stolte av alt de får til på egen hånd – og med god grunn.

Det er ikke bare på Sunnmøre et opprør har seilt opp – hele kysten tar nå til motmæle. De mener at formuesskatten, grunnrenteskatten og all slags skatter forhindrer dem fra å skape arbeidsplasser og motarbeider lokal skaperkraft. Dette er ikke bare en sannhet for bedriftseierne, men en utbredt sannhet blant «vanlige folk» som jobber i disse bedriftene. Når man flytter til mindre regioner, kan konsekvensen være færre muligheter og spennende arbeidsoppgaver – da setter man ekstra stor pris på de som ønsker å skape arbeidsplasser.

Det var regjeringens mantra i forkant av valget. Statsminister Støre og næringsminister Vestre har riktignok tatt avstand fra dette nå, men skattene ønsker de ikke å gjøre noe med om man skal tro finansminister Vedum, som i skrivende stund meisler ut retningen for neste års budsjett.

Mest sannsynlig ikke. Når det gjelder formuesskatten er den trolig kommet for å bli, og vil kanskje også øke. Men når det gjelder grunnrentebeskatningen på både fisk og kraft, går debatten fortsatt. Hva skal i tilfelle til for å snu historiefortellingen?

«Rikingene» har alle odds imot seg. Sosiale medier har gitt folk flest innsikt i hvordan de yngre millionærene bruker penger over en lav sko på hotellbesøk og dyre restauranter. Mange bedriftseiere kvier seg for å stå opp for dette standpunktet på grunn av motstanden de får, de flytter heller til Sveits.

Samtidig er det mange næringslivsledere som ikke kjenner seg igjen i hvordan «rikingene» lever sine overdådige liv. De har bare lyst å skape – mest mulig. Flere av disse bedriftslederne må tørre å stå fram med sitt standpunkt og vise offentligheten verdiskapningen i praksis. Hva disse pengene konkret går til – om de ikke går til å betale skatt. Bedriftseier Roger Hofseth, gjorde et godt forsøk på politisk kvarter forrige uke. Det var en bedre debatt om formuesskatten enn på lenge.

De som vil oppheve skatten må overbevise flere enn menigheten om de vil vinne fram med sin historiefortelling. Om man skal gjøre noe med formuesskatten, må man vinne definisjonsmakten. Det gjøres med å få flest mulig med på sin historiefortelling. Så enkelt, og så vanskelig på en gang.