Sykepleiere, helsefagarbeidere, leger, radiografer, bioingeniører osv. løper og jobber mer og smartere enn noensinne.

Samtidig øker mengden pasienter måned for måned og har gjort det i årevis, uten at bemanningen i sykehusene øker tilsvarende. Tvert imot, det skjæres ned og skjæres ned.

Eldrebølgen er kommet over oss, vi visste at den kom. Den var varslet allerede på 50-tallet, det burde ikke komme overraskende.

Økt levestandard har medført økt levetid, den gjennomsnittlige levealderen øker. Sammenhengen mellom levestandard og økt levetid ble beskrevet på 1800-tallet, burde ikke komme som noen overraskelse det heller.

Den medisinske utviklingen pågår i et rasende tempo, vi kurerer og helbreder mer enn noensinne.

Vi sender folk tilbake til arbeidsfør tilstand, slik at flere kan stå lenger i jobbene sine og slik bidra lengre til samfunnet ved tjenesteytelse og skattbar inntekt og dermed inntekt til statskassen.

Helseminister Kjerkhol erklærte i sykehustalen nylig at enkelte behandlinger sykehusene utfører ikke er nødvendige. Mener ministeren virkelig at helsepersonell i det offentlige helsevesenet utfører unødvendige oppgaver?

Vi drukner i arbeid, vi hadde gladelig tatt imot lettelser i arbeidsbelastningen, helst i form av mer bemanning.

Hvilken erfaring har ministeren fra helsevesenet som gjør at hun kan uttale at vi utfører unødvendige oppgaver? Er det hennes ett år lange erfaring som assistent i HVPU-omsorg i Stjørdal som var så innsiktsgivende i det norske helsevesenet at hun kan konkludere slik? Så vidt jeg kan se av hennes CV, er dette eneste helsefaglige erfaring hun har i yrkessammenheng.

Nå er det engang slik i helsevesenet som ellers i samfunnet, at vi tjener penger på å utføre en jobb. Hvis vi jobber mindre, tjener vi mindre penger. Vi har gått på konstant sparebluss i årevis, redusert utgiftene til et slikt detaljnivå at enkeltsykepleiere må vurdere hvorvidt man har råd til å legge inn en veneflon til en verdi av kr 3,25 eller ikke.

Og så ber helseministeren oss om å iverksette tiltak som reduserer inntekten vår? Hva med å tenke smartere?

Hvis vi behandler flere tilstander, tjener vi mer penger. Jo raskere vi får behandlet tilstandene, jo raskere er pasientene friskmeldt og kan gå tilbake til jobb og tjene penger som de betaler skatt på, noe statskassen tjener dobbelt på.

Befolkningen jobber og betaler skatt istedenfor å heve sykepenger og trygd. Hva med å sørge for at helsevesenet er så godt bemannet at man ikke blir syk av arbeidsbelastningen? Får man ned sykefraværet, reduseres utgiftene.

Hva med å iverksette tiltak for å hindre at sykepleiere flykter fra helsevesenet? NSF beregner at det koster den nette sum av kr 250 000,- å lære opp en nyansatt. Det har ingenting for seg å øke antall studieplasser på sykepleiestudiet, når halvparten og stadig flere kun holder ut noen få år i bransjen før de forlater helsevesenet og finner seg noe annet å leve av. Belastningen må ned, lønnen må opp.

Helsevesenet regnes tilsynelatende av politikerne som en ren utgiftspost. Ja, helse koster. Men helse tjener også penger. Jeg vil si at dårlig helse koster, god helse genererer inntekt og verdier. Inntekt for befolkningen, inntekt for statskassen.

Vi må helbrede, kurere og rehabilitere for at landets befolkning skal unngå å havne på uføretrygd eller sykepenger. Behandler vi færre, vil utgiftene på sykmelding og trygd øke.

I bedriftsøkonomien tenker man at tilbudet styres av etterspørselen. Dersom veldig mange ønsker en bestemt sofa eller bil, øker man produksjonen for å imøtekomme etterspørselen. Faller etterspørselen, reduseres produksjonen.

Hvorfor er det naturlig å tenke motsatt i helsevesenet? Etterspørselen av helsetjenester er stigende og vil fortsette å stige i all fremtid, vi har passert 8 mrd mennesker på jorden, «kundegrunnlaget» stiger time for time. Hvorfor skal vi redusere tilbudet når etterspørselen er stigende?

Tenk smartere, gi helsevesenet de midlene som er nødvendige for å gi et forsvarlig, fremtidsrettet og ikke minst bærekraftig driftsgrunnlag.