I Norge har vi høyere matvarepriser, dårligere utvalg og færre aktører enn i nabolandene våre.

Dette er til hinder for en konkurransesituasjon hvor dominerende aktører faktisk kan utfordres av eksisterende konkurrenter, eller av nyetableringer. Mange nordmenn reiser til Sverige for å handle, samtidig som det norske dagligvaremarkedet over tid har vært preget av økende konsentrasjon av markedsmakt.

Forbrukerrådet er klare på at dette går på bekostning av nettopp forbrukerne, og at Stortinget må sørge for bedre konkurranse.

Jeg er bekymret for at den sunne konkurransen i norsk dagligvare svekkes gjennom ubegrunnede innkjøpsprisforskjeller. I Høyre liker vi både konkurranse og forhandlinger, det er en del av et velfungerende marked. Derfor vil vi ikke støtte forbud mot ulike priser. Samtidig er det viktig at de dominerende aktørene i bransjen ikke får urimelig store fordeler, og at dominerende aktører faktisk kan utfordres av konkurrenter.

Det er likevel viktig å understreke at årsakene til de norske utfordringene er sammensatte, blant annet geografi, spredt befolkning, klima og andre politiske rammebetingelser, som for eksempel landbrukspolitikken og tollvernet. Nå fremmer vi forslag som gir regjeringen et klarere signal om at arbeidet med å avdekke konkurranseskadelig prisdiskriminering i dagligvaremarkedet må prioriteres.

Bransjen selv og et tverrpolitisk storting mener at konkurransesituasjonen i markedet ikke er god nok. Maktkonsentrasjonen kan altså være et problem.

Et problem vi har muligheten til å gjøre noe med.

Risikoen ved å stramme inn reguleringen av innkjøpspriser i dagligvaremarkedet er trolig mindre enn ikke å gjøre noe. For vi kan ikke fortsette som før, med en markedsutvikling der maktkonsentrasjonen øker og du som forbruker betaler prisen.