«Å så spælte me nåkkå så hætte revansj, men så tafte i då au», er en frase jeg lærte av min romsdalske mor, i kortspill på Liasætra. Vi spilte aldri poker, men det spillet som har foregått rundt sammenslåing til nykommunen Ålesund, kan kalles et pokerlag. «The game of bluff and tactics». Rundt pokerbordet satt representanter fra ulike politiske partier, by mot land, maktambisiøse folkevalgte ledere, kommunedirektører med budsjettbrillene på, samt noen få «underdogs», bl.a. representert ved folket. Den ene etter andre kastet seg, og vinneren ble den lille storkommunen Ålesund. Det var en mesterlig spilt tverrpolitisk korthånd. Men, noen ville ha revansje, og nye kort ble utdelt. Folket skulle få sjansen til å si sitt. I Ørskog (som undertegnede representerte) ble det fort tomt for sjetonger, mens Haram var dyktige og mestret spillet. De vant retten til å bli hørt, for så å bli hørt. Ikke av sine egne i kommunen (makt og politiske posisjoner er viktigere enn folket, muligens?), men faktisk av sittende regjerning, som ikke hadde annet valg. Gratulerer så mye til Haram, og vel fortjent etter en lang, hard kamp!

Vinneren av forrige pokerlag (da i tett samarbeid med Høyres Jan Tore Sanner), Ordfører Aurdal, gikk på et «liiiiitt» pinlig nederlag. Det kan straffe seg å samarbeide med fienden. Den molefonkne overskriften i Sunnmørsposten: «føles som et nytt tvangsvedtak» blir nok muligens oppfattet som om ordføreren er en «dårlig taper»? Det var jo hun (Ap) som ba Sanner (H) om å bruke tvang i mai 2016. Kanskje motkommentaren burde være: «in your face!»?

Her slutter det gode for min, og kanskje de andre Ørskog-bygdere, samt innbyggere i det som blir igjen av Ålesund, sin del. Jeg unner folket i Haram dette av hele mitt patriotiske Sunnmørshjerte og har holdt munn/tastatursperren på hele veien, av respekt for en pågående demokratisk prosess. Og jeg vil at de skal lykkes! Men jeg vil ikke ha Haram ut av Ålesund. Ikke av egoisme, men av frykt for at det som blir igjen ikke har muligheten til å bli den store, velfungerende kommunemaskinen jeg tror vi kan bli, om vi er sammen.

Det er ingen hemmelighet at Haram, et vellykket industritog med drivende dyktige, hardtarbeidende folk ombord, har enormt mye å si for hele Ålesund. Går de ut, blir det tyngre enn tungt for oss som blir igjen. Det har det blitt advart om flere ganger. Fremtidens Ørskogbygdere vil, dersom Stortinget gir sitt samtykke til reversering (og det vil jeg at de skal gjøre), få store utfordringer. Som alltid, er det de syke, svake og barn/unge som får smellen. Redningen kan banalt nok bli Robek-lista og statlig styring. Da vil iallfall ikke lovpålagte tjenester bli kuttet og de som skal styre Ålesundsskuta fremover, vil få statlig opplæring i økonomi og styring. Det ser ut som det kan være et behov for det, ref. tallenes tale. Så når vi skal velge politiske ledere, inkludert ordfører i 2023, ha en tanke for hvem som har bidratt til dette pokerlaget som har laget sammenslåingsrøren. Hvem vant, hvem tapte, og hvor er tilliten videre?

Jeg ønsker «Haram ut av Ålesund» alt det beste og lykke til. Samtidig håper jeg dere blir i Ålesund. Ikke for min egen del, men for felleskap og fremtid til vi som står igjen med den dårligste delte hånden. Vi som ikke kunne spillet.

I spælte revansj.....men tafte.