Jeg har verken formell utdannelse innenfor det maritime, eller lignende akademiske studier. Det jeg derimot HAR, er empati, medfølelse og evne til å sette meg inn i et annet vesen sin situasjon. Derfor ble jeg både perpleks, forferdet, overrasket og trist over det hjerteskjærende synet som møtte meg da jeg passerte viduet hos Fisketorget delikatesse i Ålesund. Der ser man flere levende hummere med sammenteipede klør (og dette er visst ikke så uvanlig, både med hummere og krabber) i det som noen ville kalt for et «dødskammer», for offentlig skue. Det er så trangt i denne tanken, at hummerene praktisk talt blir gående oppå hverandre. Man kan jo bare forestille seg hvor stresset dyrene blir av dette. Men det er ikke alt. Det er også sterkt lys over tanken der hummerne ligger. Hummeren sitt naturlige habitat er som kjent både mørkt og med muligheter for å bevege seg fritt over et stort areal. Alt dette har den blitt frarøvet, i tillegg til sin verdighet. Hvor er empatien her? Og hvorfor er dette lov i 2022? Har vi ikke kommet lengre innenfor dyrevelferd?
Mattilsynet prioriterer dyrevelferd
Cambridge-erklæringen, som ble signert av flere vitenskapsmenn i 2012, sier at dyr er bevisste vesener. Denne erklæringen sies å være en av de viktigste milepælene i forholdet mellom mennesker og andre dyr.
Nyere nevrovitenskap har vist at områdene i hjernen som skiller mennesker fra andre dyr, ikke er de som er relatert til bevissthet. I tillegg er hjernen til noen dyr langt mer kompleks i visse andre aspekter sammenlignet med mennesker. Det sier litt. På en måte kan det få det oss til å reflektere over vår egen natur. Hva betyr det at dyr er bevisste vesener? Helt generelt kan man si at de oppfatter sin egen verden og verden rundt seg, at de merker forskjellen mellom sitt vesen og andres, og mellom sin individuelle eksistens og andres. Noe av det viktigste aspektet ved Cambridge-erklæringen er at den tydelig fastslår at dyr er bevisste vesener og derfor «sansende». Dette betyr at de har evnen til å oppleve situasjoner som positive eller negative, og til å føle smerte og/eller lidelse.
Og da skulle man vel tro at vi mennesker også burde kunne behandle de deretter, med den respekt, medfølelse, sympati og verdighet som de faktisk fortjener?