Som mor er jeg og bekymret. De unge i Ålesund har få eller ingen arenaer de kan møtes på fritiden for å være sosiale på en positiv måte. Fritidsarenaen er p.t. bussen. De eier stort sett alle sammen ett månedskort på bussen, og da blir bussen fort et oppholdssted for unge. En trenger ikke ha en overutvikla dramatisk fantasi, for å tenke at dette kan medføre konflikt.

Fritidsklubbene, utekontakten og andre tiltak som hadde såkalt uorganisert ungdom som fokusområde er helt fjernet fra Ålesund kommune sitt tiltaksapparat. Dette er i seg selv bekymringsfullt, og legger man korona inn i regnestykket som nok en variabel, så vil en få ett svar som blinker rødt.

Nærmiljø som nå fremelsker avstand mellom mennesker er ikke forenlig med gode ungdomsmiljø. Koronaen krever avstand og ungdom trenger fellesskap, trygghet og opplevelser.

Hvordan kan vi som samfunn ivareta så motstridende behov?

Jeg har ikke svarene, men kunne ungdomsskolene åpnet opp for aktivitet noen kvelder? Lage pizza og spille musikk? Gi dem noen kvelder med tilholdssted?

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!