Ingunn Romundstad Innerdal er leder Møre og Romsdal legeforening. Foto: Privat

Vi er helsepersonell. Helsefagarbeidere, sykepleiere og leger. Vår jobb er å møte pasienter, deg og dine nærmeste, hver eneste dag. Hele året, til alle døgnets tider. Helse Møre og Romsdal sitt slagord er «På lag med deg for helsa di». Det er vi som er den utøvende kraft og holder hjulene i gang.

Helse Møre og Romsdal skal spare over 300 millioner kroner i 2023. Det tilsvarer nesten hele årsbudsjettet til Volda sjukehus eller Klinikk for kreftbehandling og rehabilitering. Samtidig som innsparingskravet kommer, kompenseres ikke dagens økte kostnadsnivå i overføringer fra staten. Helseforetaksledelsen snur alle steiner, for å få budsjettet i havn. Hva kan effektiviseres, omorganiseres, sammenslås eller nedlegges?

Under steinene, ligger spiker, spiker i kisten til vårt offentlige helsevesen. Spikrene er mange. Noen små, andre store. Noen spikere utløser fakkeltog. Andre passeres i stillhet. Med så mange spiker, er det lett å miste oversikten. Hva sparer vi? Hva er konsekvensene av sparingen? Kostnadene kan være mange og uante. Tapt helse for deg eller dine nærmeste. Tapte inntekter. Tapte ansatte og spesialister. Tapte fagmiljø. Tapt renommé.

Hos ansatte og tillitsvalgte brer det seg en stor bekymring for vårt offentlige helsevesen. Det offentlige helsevesenet har vært en garantist for tilgjengelig og likeverdig helsehjelp til hele befolkningen. I dag bygges det offentlige helsevesenet gradvis ned. Kravene som stilles til effektiv og god helsehjelp reduseres ikke tilsvarende, hverken fra befolkningen eller helsepolitikerne.

Det skal spares over det ganske land. Helse Møre og Romsdal er intet unntak. Hva venter oss i året som kommer? En sliten stab av helsepersonell, skal løpe fortere, mens spikrene hagler rundt oss. Vi mister våre arbeidsverktøy. Tilgang til faglig oppdateringer, sengeplasser, poliklinikkrom, bemannede operasjonsstuer, medarbeidere, vikarer, arbeidstimer, vaktlag, tid til samhandling.

Hva betyr dette for befolkningen? Lengre reisevei, når en er syk og trenger hjelp. Lengre ventetid, når en er utrygg og trenger svar. Kortere innleggelser, ved overfylte sengeposter, med for travle og slitne ansatte. Nei, på henvisninger til utredning eller behandling. Overordnet en svekket tillitt til det offentlige helsevesenet, med betydning både for enkeltpersoner og i samfunnet.

Helseministeren besøkte nettopp Møre og Romsdal og hennes budskapet fra sykehustalen ble repetert. Enkelte behandlingsmetoder må prioriteres bort. Innleie av vikarer må reduseres. Nødvendige byggeprosjekt må legges på is. Over 300 millioner kroner skal spares, i tillegg kommer prisstigning og utgifter til utsatt innføring av Helseplattformen. 300 millioner spares ikke ved å operere noen færre, skrive ut litt mindre medisin eller avstå fra innleie når det ikke er tilstrekkelig antall leger til å gå i vakt eller sykepleiere og annet helsepersonell til å fylle vaktturnus.

Fylkeslederne for fagforeningene i Møre og Romsdal står bak bekymringsmeldingen, på vegne av vårt offentlige helsevesen. I 2023 skal vi med effektivisering, omorganisering, sammenslåing og nedlegging spare over 300 millioner kroner. Det stiller seg i rekken av tidligere års sparebudsjett og kutt i tilbud, hvor kun ekstra pandemimidler gav oss en pustepause. Det er rart at hukommelsen om viktigheten av et sterkt offentlig helsevesen, ikke holder seg fra et år til et annet.

Så før siste spiker sitter i kisten, må landets politikere, regjering og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, våkne opp og se hva som er i ferd med å skje.

Ingunn Romundstad Innerdal leder Møre og Romsdal legeforening

Trine Bruseth Sevaldsen fylkesleder Norsk Sykepleierforbund Møre og Romsdal

Mariann Brandstad fylkesleder Fagforbundet Møre og Romsdal