Det har vært spennende å følge Sp de siste 18 månedene. Det startet med 22 % på gallup tidlig i 2021. Bærere av firkløver på jakkeslaget trodde da at treet skulle vokse inn i himmelen.

Valgresultatet på 13,5 % var nok en liten kalddusj, men i historisk sammenheng likevel et godt valg for Sp. Partiet kom i regjering, og det ble den SV-frie varianten som deltakerne i Vedums kaffeslabberas ønsket seg.

Siden har oppslutningen falt som en stein.

Skraper mot grunnfjellet

Det foreløpige bunnpunkt ble nådd i juni med 4,7 % på gallup. Nye velgere fra 2021 har kastet loss, og Sp skraper mot grunnfjellet.

Er det stigende strøm- og bensinpriser som forklarer Sps misére? Noe ligger nok der. Når du kringkaster at du ikke kan sitte i regjering hvis bensinprisen passerer 20 kroner, og du klorer deg fast når den nærmer seg 30, så går det fort på tilliten løs.

Den viktigste årsak til nedturen er nok likevel at Sp har gått på den klassiske populistblemma. Valgflesket ble for fett. Overbudene tålte ikke møtet med virkeligheten.

Omreisende gjøglere

Sp lovte å reversere kommunereformen. Så langt er én kommune løst fra trelldommen. Det er kjekt å være helt hos separatistene i Brattvåg, men det bærer ikke langt. Måten Sp har håndtert Kristiansand kommune på, viser at partiet ikke skyr noe middel for å komme på offensiven.

Lokal partiorganisasjon skubbes vekk til fordel for pressgrupper ad hoc som utkommanderes som heiagjeng når Vedum og Gjelsvik, Sps omreisende gjøglere, varsler sin ankomst.

Vi må lete etter lyspunktene der de er å finne. Sps fall til 4,7 % gir håp, og er vi heldige så har vi bare sett starten på nedturen

Min spådom er at Kristiansand kommune fortsetter som nå. I stedet for å sitte med «tean i tanga» på Sørlandet, vil Sp bli sittende med skjegget i postkassa.

Politireformen var ifølge Sp en katastrofe. 120 lensmannskontor forsvant som følge av Ernas sentraliseringsiver. Sp lovte å gjenskape tryggheten på bygdene. For det vet jo alle: Tryggheten bor på kontor.

Nå har Sp fortalt oss hva som kommer, nemlig 20 nye politiposter spredt utover landet. Det er jo litt. Kanskje en mellomting mellom ingenting og nesten noe?

Koste hva det koste vil

Domstolkommisjonen foreslo å modernisere domstolstrukturen. Solbergregjeringen fikk vedtatt en modell som sikrer drift under felles ledelse ved alle eksisterende rettssteder.

Det betyr at mannen fra Vanylven som har kjørt i fylla for tredje gang, fortsatt kan ta bussen til Volda og bli dømt der. Det er ikke nok for Sp.

De tidligere sorenskrivere skal gjeninnsettes koste hva det koste vil. At det koster oss et fremtidsrettet domstolvesen betyr lite på den ideologiske slagmarken. Og når man attpåtil gir kommunene vetorett i organiseringen av den tredje statsmakt, da forstår de fleste at det ikke er domstolenes ve og vel som har førsteprioritet.

Synd på Støre

Av og til synes jeg synd på Jonas Gahr Støre. Tenk å måtte dra på et slikt reisefølge.

Både Ap og Høyre har gjort seg avhengige av populister til høyre for seg. Tenk hvis det var mulig å danne styringsdyktige flertall uten Sp eller Frp.

Vi må lete etter lyspunktene der de er å finne. Sps fall til  4,7 % gir håp, og er vi heldige så har vi bare sett starten på nedturen.