Dyrevelferd er tett knyttet til dyrehelse, som igjen er knyttet til folkehelse. Å se dette i sammenheng mener vi er faglig fornuftig og forvaltningsmessig effektivt. Da kan vi ivareta dyrs egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og den faktiske nytteverdien av dyr i trygg og bærekraftig matproduksjon.

Norsk og europeisk matforvaltning bygger på grunnsynet om at mattryggheten er et resultat av de samlede påvirkningene på reisen fra fjord og jord til bord. Vår oppgave er å se sammenhengene, overvåke og ha oversikt over tilstanden, være til stede langs hele matkjeden, og mest der risikoen er størst. Å bryte denne kjeden, ved å flytte ut et viktig ledd, kan få store konsekvenser for myndighetenes evne til å løse dette oppdraget.

Martinsens forslag om å flytte tilsyn med dyrevelferd ut av Mattilsynet, ville være en politisk beslutning. Det er klart vi står i dilemmaer og tøffe prioriteringer, og ressursskvis kan gå utover viktige oppgaver. Samtidig er Mattilsynet Norges største veterinærarbeidsplass, og det er her vi har mest kompetanse og kapasitet til å løse disse oppgavene. Det er vanskelig å se for seg at andre kan overta oppgaven med føre tilsyn med dyrevelferd, uten at det medfører en overflytting av ressurser, og gi konsekvenser for vår evne til å løse hele samfunnsoppdraget.

Vi er ikke enige i Martinsens påstand om at dyrevelferd har blitt en salderingspost. Gjennom år har Mattilsynet hatt en krevende ressurssituasjon, og vi har fått stadig strammere budsjetter. Vi har måttet prioritere hardt og dyrevelferd har vært en av de prioriterte områdene over flere år.

På statsbudsjettet for 2022 fikk Mattilsynet en styrking av budsjettet på 40 millioner kroner, øremerket dyrevelferd og digitalisering. Det gir oss litt større handlingsrom på noen av de viktigste områdene våre.

Vi har økt utviklingstakten, og blant annet gjennom styrkingen av budsjettet, rekruttert nye dyktige kollegaer innen digital utvikling, i tillegg til nærmere 40 nye veterinærer, jurister, og fiskehelsebiologer som begynner hos oss i løpet av høsten. Dette vil gjøre oss enda bedre i stand til å jobbe for god dyrevelferd, både for kjæledyr og produksjonsdyr.

Mattilsynet gjennomfører i år en dyrevelferdssatsning som blant annet innebærer en omfattende tilsynskampanje på dyrevelferd for svin, mer systematisk oppfølging av kronisk dårlige dyrehold, mer målrettet oppfølging av bekymringsmeldinger og bedre bruk av data til å risikobasere den offentlige kontrollen.

Vi ønsker å kunne følge opp flere av de alvorlige sakene, og fange de opp så tidlig som mulig. Framover vil vi bli bedre til å bruke informasjon fra flere kilder enn bekymringsmeldingene for å forstå statusen i dyreholdene, og prioritere inspeksjoner der det er størst behov for forbedring.

Mattilsynet får hvert år ca. 12 000 bekymringsmeldinger om dyrevelferd. Alle bekymringsmeldinger vurderes av et regionalt team, før de alvorligste sendes videre til avdelingene for videre oppfølging. Det er ikke mulig eller hensiktsmessig å følge opp alle meldinger med inspeksjon. Det vil det heller ikke være for et eget dyretilsyn.

Mattilsynet jobber med forbedringsarbeid for å kunne levere best mulig på vårt samfunnsoppdrag. Det innebærer blant annet å få bedre løpende oversikt over dyrehold gjennom datadeling mellom offentlige etater, næringer, slakterier og befolkning, slik at vi kan være så treffsikre som mulig når vi drar på tilsyn og sørge for at vi finner dyreholdene med mest alvorlige lovbrudd.

Mattilsynet har et godt samarbeid med en rekke eksterne aktører på dyrevelferdsområdet, både politiet, næringene, private og frivillige. Vi ønsker å videreutvikle dette samarbeidet til det beste for dyrevelferden.