Styringspartiene AP og H fikk imidlertid sitt største ønske oppfylt; en fot innenfor hos EU.
EØS-avtalen ble undertegnet 02.05.1992, men trådte ikke i kraft fordi Sveits sa nei. Norge og EU-kommisjonen overså dette, og Stortinget ga sitt samtykke til å ratifisere avtalen 16.10.1992, hvoretter den ble innført i norsk rett ved EØS-loven av 27.11.1992. Ja-partiene på Stortinget klarte deretter å presse fram stortingsbehandlingen av den endelige EØS-avtalen 29.04.1993, kun noen måneder før stortingsvalget 13.09.1993. Med kun to ja-stemmers overvekt fikk de EØS-avtalen på plass slik at den trådte i kraft 01.01.1994.
Det nyvalgte Stortinget foretok en test-avstemning like etter valget, og 21.10.1993 resulterte den i at ja-siden fikk to stemmer for lite til et lovlig vedtak. Norge ville dermed ikke blitt med i EØS hvis AP-regjeringen hadde fulgt demokratisk skikk og ventet med stortingsbehandlingen til etter valget.
EØS-ekspert: Mogleg med eiga prissone for straumeksport
Tall fra bl.a. SSB viser at underskuddet i handelsbalansen med EU av fastlandsvarer (ekskl. gass og olje) bare har økt siden 1990-tallet. De siste ti årene før Koronapandemien slo til rundt 2020, var det et årlig underskudd på mellom 120 og 150 milliarder kroner.
EØS-avtalen er en dårlig og ubalansert avtale med klar fordel til EU. Alle land utenfor EØS bruker vanlige handelsavtaler, og Storbritannia, Japan og Canada har nå bedre tollvilkår enn hva norsk sjømat har for eksport til EU. De slipper også EU-regler eller pålegg med på kjøpet.
Sies EØS-avtalen opp, trer automatisk frihandelsavtalen fra 1973 med oppdateringer i kraft etter 12 måneder, noe som gir full tollfrihet på handel med industrivarer mellom Norge og EU. Handelen med fisk og sjømat er også hovedsakelig regulert av frihandelsavtalen, og som en av EUs største handelspartnere, ikke minst p.g.a. norsk olje og gass, vil heller ikke EU klare å dekke sitt voksende behov for fersk sjømat uten importen fra Norge.
Norsk næringsliv vil ikke ha EUs nye eggregler
Selv om Hurdalsplattformen slår fast at det skal ses på «erfaringene nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU», har Støre-regjeringen ikke overraskende valgt å se bort fra dette, noe som må være en stor skuffelse for bl.a. Fellesforbundet som har presset på for dette.
Allerede i et skriftlig svar til Stortinget 29.03.2022 opplyste utenriksminister Huitfeldt (AP) at EØS-utredningen som regjeringen har varslet, ikke kommer til å bli en utredning av alternativer til EØS.