I 2020 vedtok Bispemøtet i Den norske kirke at ingen mannlige prester kan reservere seg mot samarbeid med kvinnelige kolleger. Det er en uttalelse som Norsk kvinnelig teologforening (NKTF) hilste og hilser med glede.

Det var på høy tid at kvinners årelange erfaringer med forskjellige former for boikott fra mannlige kolleger, ble satt en stopper for.

For arbeidsmiljøets skyld og for evangeliets skyld.

Omdømme og arbeidsmiljø

Men det er fortsatt fullt mulig for en som prinsipielt er motstander av kvinnelige prester å tjenestegjøre i Den norske kirke. Vi er selvsagt grunnleggende uenig i et slikt ståsted, men respekterer så langt et meningsmangfold i kirka.

Spørsmålet er likevel hva dette gjør med arbeidsmiljøet – og med kirkas omdømme på lang sikt.

I altfor mange år har kvinner båret byrden ved stilltiende å akseptere en ukultur på dette området

Dette har nå blitt aktualisert i Møre bispedømme. På forsommeren kunne vi lese i avisene at soknepresten i Giske sier nei til kvinnelig prestetjeneste, uten å ville tydeliggjøre hva dette betyr i praksis.

Dette har skapt en uro blant kolleger og andre ansatte i hele prostiet. Det er bekymringsverdig at biskopen har latt dette pågå i over to år.

Forventer lojalitet

Vi forventer at kirkens ledere stiller krav om lojalitet til de ordningene som vi prester er ansatt på – og legger til rette for forpliktende samarbeid.

Vi forventer også at arbeidstakere som jobber i samme kirke viser lojalitet til kirkens ordninger, og på denne måten er med og bidrar til et godt arbeidsmiljø – for både kvinner og menn.

Bare på den måten kan kirken være et attraktivt arbeidssted for kommende generasjoner og et relevant fellesskap som troende mennesker søker seg til.

Som en oppfølger av bispemøtets vedtak om bortfall av reservasjonsretten, ble det på initiativ fra Kirkerådet gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse for kvinnelige prester.

Kvinner bærer byrden

Da denne ble presentert i mai 2021, fikk vi alle oppdatert informasjon om hvordan det er å være kvinne og prest i kirka vår. Møre bispedømme hadde flere nedslående resultater; blant annet i spørsmålet om synet på kvinnelige prester fører til krevende kollegarelasjoner.

Vi imøteser at biskopen tar disse resultatene på alvor i sitt videre arbeid med arbeidsmiljø og prestetjeneste for kvinner i Møre bispedømme.

Vi oppfordrer også kvinner til å fortelle – når de opplever uakseptable handlinger og holdninger i sin arbeidshverdag.

I altfor mange år har kvinner båret byrden ved stilltiende å akseptere en ukultur på dette området.