Jordbruksoppgjøret ble vedtatt med en ramme på 10,9 milliarder kroner. Et historisk høyt tall. Men om man plukker dette fra hverandre blir konklusjonen litt mer nyansert. Dette skal dekke kostnadskompensasjonen og inntektsøkning for 2022 og 2023.
Først la oss snakke om kostnadskompensasjonen. Mange reagerer på at landbruket får dette. Også andre næringer har fått økte dieselpriser, strøm etc. I tillegg har landbruket fått flerdoblet prisen på kunstgjødsel og kraftforet øker også betydelig. De fleste næringer reagerer med å øke prisene. Når jeg leier en lastebil eller gravemaskin betaler jeg mer i år enn i fjor, fordi dieselen er dyrere. Problemet er at bønder har ingen steder å sende denne regninga.
Råvareprisene på landbruksvarer er i stor grad knytta til målpriser som gjelder fra 1/7 og til en ny jordbruksavtale blir gjeldende. Der det ikke er målpriser så er det markedsregulator, samvirkene som bestemmer bondens pris. Dette er grunnen for at Staten gjennom jordbruksavtalen dekker kostnadsøkningen, en direkte subsidiering av matprisene til forbrukerne.
Enighet i jordbruksoppgjøret: – Vi har fått et nødvendig inntektsløft
Hurdalsplattformen har vedtatt at bonden skal ha en inntektsmessig utjevning med andre i samfunnet i løpet av denne stortingsperioden. Det vil si at bondens inntekter må øke med om lag 200.000 kr mer enn andre i denne perioden.
Landbruket mente at man burde ta 100.000 kr av dette i år, mens avtalen ble på om lag 40.000 kr. Men siden dette var sausa sammen med kostnadskompensasjon, så er det vanskelig for andre enn de spesielt interesserte å se denne forskjellen. Derfor var det en umulighet for landbruket å bryte disse forhandlinger. Det ville aldri bli forstått om man ikke var fornøyd med 11 milliarder kr, hvor det normale i de siste åra har vært under 1 milliard.
Muligheten å få en inntektstetting i år gikk tapt da Norges Bondelag ikke ville bli med Norsk Bonde- og Småbrukarlag å kreve tilleggsforhandlinger i forkant av de ordinære Jordbruksforhandlinger. Hadde man fått gjort unna kostnadskompensasjonen så ville de Jordbruksforhandlingene i år også i realiteten dreid seg om bondens inntekter og tetting av inntektsgapet.
Takk for maten
Men ok, Hurdalsplattformen ligger fortsatt der og det man ikke klarer i år blir bare akkumulert til et større beløp neste år.
En like stor kritikk overfor årets avtale er at den initierer ingen retningsendring av norsk landbruk til å nå målet om økt selvforsyning. Men den globale matsituasjonen blir verre for hver dag, både som følger av klimaendringer men ikke minst krigen i Ukraina så fortsetter norsk matproduksjon som om ingen ting har skjedd.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil fortsatt arbeide for at norsk mat skal produseres på norske og fornybare ressurser. På den måten vil vi bidra til å redusere global sult og fattigdom. Norge bør ha råd til en global solidarisk politikk, og dersom norske myndigheter ofte nok argumenterer slik tror jeg også at den norske forbrukeren vil være enig.