En arroganse som har smittet over på både kommuner og statlige foretak med sine utallige direktører. Nå viser dette seg med en regjering som nekter å akseptere en høyesterettsdom i Fosen-saken, før de blir presset til det. På utenlandske nyheter vises bilder av samer og demonstrerende ungdommer som bæres bort av politiet.

Det som er trist er at dette er et sannferdig bilde av hvordan Norge fremdeles og over tid har behandlet samene og deres rettigheter. Det er åpenbart lettere å støtte urbefolkningene i andre land enn i Norge. Vi EU-motstandere har også sett det når Stortinget har oversett grunnloven i ACER-saken, med de konsekvenser det har for «vanlig folk». Vi har også sett hvordan de har ignorert to folkeavstemninger om EU-medlemskap og underlagt Norge EU gjennom en stadig mer omfattende EØS-avtale.

Menneskerettighetene til samene i Fosen er ifølge Høyesterett brutt, og da kan ikke det gjøres til et økonomisk spørsmål. Siden 2013 har saken versert i rettsvesenet, så det står ikke til troende at statsråd Aasland trenger mer tid til å utrede saken. Statkraft, som eier 51,2 prosent i Fosen-anlegget og hadde 55 milliarder i overskudd, og utenlandske investorer som eier resten tåler det tapet. Vindmøllene kan jo flyttes til områder uten slike konflikter. Statkraft som hadde et overskudd på 55 milliarder i fjor, på det direktøren selv mener er urimelige strømpriser, (2. mars på NRK), tåler det.

Spørsmålet Fosen-saken reiser er om Stortinget ikke liker prinsippet om maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Altså mellom storting, regjering og i dette tilfellet Høyesterett. Er det Israel, Ungarn og Polen sin underlegging av domstolene under politikerne som er forbildet til det norske Stortinget og denne regjeringen?

Nei til EU fremmer nå lovligheten av Stortingsvedtaket om ACER uten 3/4 flertall for Høyesterett. Dersom regjeringen og Stortinget ikke respekterer Høyesterett i den saken heller, er det eneste som gjenstår å mobilisere for demokrati i Norge. Blant annet mangler jo EØS-politikken totalt folkelig demokratisk behandling, og konsesjonsvedtak i Fosen er trolig påvirket av regelverket til EU, som legger føringer for rask behandling av konsesjonssaker og vektlegger utbyggernes interesser sterkt.

I 1972 og i 1994 sa flertallet nei til medlemskap i EF og deretter unionen. Den arrogansen Stortinget har vist overfor dette, har gitt oss det EU-like samfunnet vi nå ser. Folk skjønner nå at strømprisen er det beste eksemplet på at vi har underlagt oss EØS og EU. Når helsevesenet svikter og sykehjem blir oppbevaring. Når renta økes for å skape arbeidsledighet, konkurser og svekke arbeidstakerne. Da er det EUs politikk som føres. I dag opplever vi at det er nødvendig å si Nei til EØS og dyrtid!