Planutvalget i Ålesund har lagt frem en framdriftsplan for vegen med høringsperiode fra 16. mai til 1. juli. Planen var at kommunestyret vedtar et planprogram med tre-fire vegalternativer 15. september. Dette blir nå utsatt i flere måneder.
Årsaken til forsinkelsen er at planleggingslederen har brukt mye av tida si til å hjelpe til med planleggingen av prosjektet Ørskogfjellet – Molde (les Møreaksen). To av dem som har arbeidet med disse planene skal nemlig slutte.
Politikerne fra Molde har jo klart det kunststykket å få prosjektet Vik – Molde innmeldt for KS2 (kvalitetssikring før eventuell investeringsbeslutning i Stortinget). Derfor har man altså latt planarbeidet med E39 gå for halv maskin, fordi det er jo er viktigere å ikke få stans i reguleringsarbeidet for den såkalte Møreaksen.
I tillegg får vi nå også høre at planleggingen av Digernesskiftet – Ørskogfjellet er så viktig at man lar dette vente og flytter alle ressursene til den såkalte Møreaksen? Slik blir altså sunnmøringene holdt med godt prat, mens romsdalingene handler.
I Møre og Romsdal er det nesten 270.000 innbyggere. Likevel ser det ut til at 30.000 moldensere holder resten av fylkets innbyggere i et jerngrep. Fergesambandet Molde – Vestnes har en årsdøgnstrafikk på skarve 2500 kryssinger.
Likevel ser det ut til at den såkalte Møreaksen trumfer alt. Fylket vårt lever av eksport. Mesteparten av eksporten går via det som man nå har valgt å kalle eksportvegen. Fra Åndalsnes til Dombås minner denne vegen mest en kjerreveg. Resten av vegen er heller ikke mye å skryte av. Når det er eksporten vi lever av, er det eksportvegen vi må bruke tid, penger og krefter på.
