Det ser ut til at for minst tredje gang er Ukraina i begivenhetens sentrum i en global konflikt. Både i den første og den andre verdenskrigen var landet med store forekomster av olje, korn og kull, sentral i forsyningen av de krigende partene. Geografisk ligger landet mellom den vestlige verden og de kommunistiske Russland. Slikt kan skape mye uro. Det ser vi i dag.

En engelsk geograf ved navn Halford John Mackinder spådde i 1904 at de som kontrollerte Øst-Europa med sine enorme naturlige ressurser, kontrollerte verden. Selv om dette er en noe drøy påstand, var Ukraina regnet som kommunismens bru til Europa etter første verdenskrigen. Under den andre verdenskrigen mistet 7 millioner ukrainere livet, og landet ble slukt av i Sovjetunionen, og etter krigen så det ut til å roe seg. Men når kommunismen kollapset, og Ukraina fikk sin uavhengighet, skulle kanskje tro at Mackinder kanskje tok feil, og at en uavhengig stat kunne vokse fram utenfor Russlands jerngrep, men der tok man feil. Mackinders påstand er i disse dager styrket.

Etter Oransjerevolusjonen i 2004, endret Putin kurs. Ukrainas lefling med vesten ble et problem. Et så viktig landområde som medlem av NATO var rett og slett uhørt og uakseptabelt. Situasjonen tilspisset seg etter Ukrainas Maidan-revolusjon i 2014, hvor landet vendte seg mer mot vesten og Europa, og kampen mot korrupsjon ble intensivert. Ukraina måtte settes på plass. Putin var lederen som skulle gjøre det. Dermed kan man med stor sikkerhet si at Russland og Putin egentlig ikke kjemper mot ukrainere, men Europa.

Tidligere i historien har Sovjetunionen hatt østeuropeiske bufferstater mellom seg og Vesten. Hvis Ukraina har blitt medlem av NATO og endog EU, ville det ikke være noen beskyttende buffersone lenger. Vesten var plutselig krøpet opp under den russiske bjørnens sårbare mage. Nei, dette er ikke en krig om de ukrainske sletter, men om hvordan verden skal utformes. Europa må nå kjempe for at ikke Ukraina igjen forsvinner inn i bjørnens mage. Hvordan kan vesten kjempe mot dette? Kanskje gjennom humanitær og militær hjelp, innlemmelse av Ukraina i EU og NATO eller til og med forsyne den med sin egen Marshall-plan, hvem vet? Det som betyr noe, er den politiske viljen til å svare på utfordringen fra øst. Tross alt handler kampen for Ukraina, som historien forteller oss, om mye mer enn bare Ukraina eller Europa. Det er kampen om farging av hele verden.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!