Jeg leste reportasjen der Harald Lillebø nektes fornyelse av et helt nødvendig HC-kort. Det er sjokkerende hvordan sjuke mennesker med behov for hjelp behandles av Ålesund kommune.
Harald var heilt sikker på at han ville få HC-kort på nytt, siden han mangler begge beina og bruker rullestol. Derfor kom svaret fra kommunen som et sjokk.
Det krangles, diskuteres og brukes mye tid (en ressurs) på en filleting der det for det første er en helt klar og tydelig sak og for det andre skal slike personer med et slikt sjukdomsforløp behandles respektfull og med medmenneskelighet! Slike personer trenger hjelp og ikke motgang, kjære Ålesund kommune.
Både pasienten Harald, hans kone, og øvrig familie, har med sikkerhet noe annet å tenke på enn å skrive søknader og klager for et HC-kort. Hva er med den som er alene, sjuk og ikke orker å skrive slike klager? Eller den som ikke har lært å si imot eller ikke tørr det av forskjellige årsaker? Skal han eller henne engasjere en advokat og bruke mye penger på det? Det er en skam i XXL-format. Man må være frisk for å være sjuk – dessverre har det blitt sånn.