Høringsrunden om regjeringens foreslåtte grunnrenteskatt på norsk havbruk ble avsluttet 4. januar. Over 414 kommuner, bedrifter, privatpersoner og professorer har sagt sin mening om saken. Totalt er det produsert 14.000 sider med tekst om ei næring som heller skulle sett at tiden ble brukt til å skape verdier og flere lønnsomme jobber langs norskekysten.

Etter 14.000 sider med høringstekst er produsert, er oppsummeringen at det store flertallet er negative til regjeringens foreslåtte «lakseskatt». Både i akademia, kommunesektoren, privat næringsliv og blant interesseorganisasjonene. Mange av høringsinstansene peker på at forslaget om en ekstraskatt på 40 % kommer i tillegg til andre skatter havbruksnæringen allerede betaler: selskapsskatt, produksjonsavgift, formuesskatt, utbytteskatt og enkelte steder eiendomsskatt. For mange kan det resultere i at det totale skattetrykket kan komme opp i 80–85 prosent. For de aller fleste bedrifter i Norge, uansett bransje, vil det være et vanskelig skattenivå å leve med. Forslaget innebærer en betydelig inndragning av investerings- og risikokapital for videre samfunnsutvikling, distriktsbygging og jobbskaping langs kysten.

Havbrukssektoren har vært tydelige på at de nå har økonomisk handlingsrom til å bidra med mer til fellesskapet. For å redusere usikkerheten har vi foreslått en overgangsordning der de ekstra skatteinntektene til fellesskapet betales med en økning i produksjonsavgiften ut 2023 inntil en ny, tilpasset skattemodell for næringen er på plass.

Vi håper regjeringen tar seg god tid til å gå grundig inn i høringsuttalelsene som er innsendt, og gjennomfører en ordentlig konsekvensutredning av sitt eget forslag.