Ifølge tall fra 2017 har BRM-prosjektet fått 33.830.000 kr fra fylkeskommunen, og 59.852.000 kr fra Ålesund kommune m.fl., altså en totalramme nesten 94 millioner kroner. Etter å ha sett gjennom disponering, prosjektering og hva pengene har gått til er vi positive til enkelte tiltak, men meget overrasket over pengebruken i trappeprosjektet et arbeid som var meningen å reparere og fornye visse by trapper på Aspøya og Nørvøya. For Ålesund INP ser økonomien til å ha sklidd helt ut for dette prosjektet. Hva anses som akseptable budsjettoverskridelser fra administrasjonen utover det politikerne har vedtatt? Er dette rett tid å bruke så mye av kommunale midler i egenkapital og da særlig når det tilfaller store budsjettoverskridelser som dekkes av kommunen?

Gjennomgang av tilsendte dokumenter etter innsynskrav danner flere spørsmål. Den godkjente kostnadsplanen til trappeprosjektet var på 6,7 millioner kroner. Av dette var fylkeskommunens utbetalte andel på 2.750.000 kr, og Ålesund kommune stod for det resterende beløpet på nesten 4 millioner.

Men, den akkumulerte kostnaden for «trappeprosjektet» (sammenslåtte delprosjekter) endte opp på hele 15.864.933 kr. Dersom fylkeskommunen ikke spyttet inn det overskytende, kan det se ut til at Ålesund kommune måtte bla opp med 13.114.933 kr. Altså mer en enn tredobling av den budsjetterte egenkapitalen til prosjektet. Er et slikt tilsynelatende høy pengebruk innenfor hva administrasjon og politikere finner akseptabelt?

Prosjekteringen virker heller ikke å være helt god. Ikke mindre enn 36 endringsmeldinger med ekstra kostnader kan vitne om det. Dette er prosjekter for en kommune i økonomisk medvind, der er dessverre ikke Ålesund. Det hjelper heller ikke når vi ser at kommunen leier FN lab for millioner på NMK og putter penger inn i The North West, samtidig som pengene renner ut med prosjektet «Byen som regional motor». Prosjektene er kanskje flotte, men dette er vel ikke riktig bruk av penger når det ikke akkurat skinner av eldreomsorgen og når elever i Ålesund kommune får dårligere tilbud etter stadige kutt.

Vår krystallklare mening er at de lovpålagte tjenestene skal prioriteres først. Løsningen må være et mye tettere samarbeid mellom administrasjon og politikere slik at man i fellesskap kan styre økonomien og prioritere. Alle stener må snus, hvor unødvendige «kjekt å ha» prosjekter bør avvikles i sin helhet i ekstremt tunge økonomiske tider. Vi vet dessuten at kommunen har mange og store eiendommer som kan selges for å skaffe inntekter, dette bør fremskyndes. Effektivisering av driften i kommunen MÅ på plass. Om denne sløsingen fortsetter vil trolig ikke ROBEK være noe som kan unngås. Muligens kan denne typen pengebruk allerede være tungen på vektskålen som sender oss til innmelding i ROBEK fra 2023.