Ifølge et merkelig innlegg fra Ottar Grepstad bør ikke innbyggerne i gamle Haram stemme for løsrivelse, fordi da kan det sette nynorsken i fare i Ålesund. For innbyggerne i Haram, som jo fortsatt vil ha sin nynorskkommune, er det nok helt andre ting enn hensynet til språket i en eventuell nabokommune som betyr noe.
Ålesund-konsekvensar utan språk
Mer forståelig er det jo at en kan sitte i Volda og være nervøs hva som vil skje med «tvangsvedtaket» når vi får et nytt kommunestyre ved neste valg. Da vil jo ingen av partiene føle seg bundet av den tidligere avtalen som ble inngått for å få i stand storkommunen, og vi vil kunne få en reell folkeavstemning.
Ellers er det interessant at Grepstad nå snakker om en tospråklig kommune med nynorsk tyngdepunkt. Det var synd at dette ikke kom fram i 2019 – en tospråklig kommune hvor innbyggerne kunne bruke det språket de ønsket.
At det knapt har vært innlegg om språksaken i avisene, tolkes som at motstanden mot nynorsk nå har lagt seg. Men Grepstad, du bør jo forstå at mangelen på innlegg om ei sak har sammenheng om det har noen hensikt lenge å skrive innlegg før det er aktuelt.
At det nå er glede og harmoni blant de ansatte på rådhuset over at de nå må skrive nynorsk, er også litt av en vitenskapelig tolkning. I stedet for å gå inn på rådhuset, hadde kanskje en meningsmåling blant de ansatte vært mere vitenskapelig.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.